Anna har drevet mye med dans «i gamle dager». På grunn av livsendringen da hun flyttet fra by til bygd, har lidenskapen flyttet seg fra dans til løping, og nå har hun et ønske om å bli hekta på sykling. På bygda der hun bor finnes det utallige muligheter for herlige sykkelopplevelser. Som nybegynner er hun mer opptatt av å ha det gøy enn å sykle langt og fort.

Navn, alder, bosted og yrke?

Jeg heter Anna Tien Nguyen-Skaret, er 39 år, bor på Skotbu og jobber med eiendomsforvaltning i Oslo Sentrum.

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Husker du hva som fikk deg til å begynne å sykle?

Jeg innrømmer lett at det er førtiårskrisen som har slått inn for fullt og som har fått meg til å begynne og sykle. Jeg har aldri eid en sykkel før, ikke før nå, i en alder av 39! Jeg kjøpte meg sykkel dagen før jeg fylte 39 i år (30.mars – så vet dere det også, hehe) – JOHO!

Som alt annet er det aldri for seint å prøve ut nye ting, og spesielt ting som gir meg en bedre helse og ikke minst finere lår og legger, sa dem. Det er egentlig løping jeg brenner for. Jeg er fremdeles veldig fersk i løpeverdenen, men har jeg funnet stor glede i løping og jeg håper at jeg en dag kan si det samme om sykling. Å begynne med sykling er en del av førtiårskriseprosjektet mitt. Nemlig å debutere i Triatlon KMD 5150 Aarhus i 2018. Det er den olympiske distansen jeg sikter mot – 1500 meter svømming, 40 km sykling og 10 km løping. For at jeg skal kunne overleve triatlonen kreves det en god del trening. Å sykle 40 km i strekk er kanskje ikke så langt for mange, men for meg som bare har syklet ca 200 km (maks) i løpet av 39 år, er det drepende langt. Det finnes heldigvis et ordtak som jeg tenker på hver gang jeg møter nye utfordringer, «øvelse gjør mester». Da er det bare en ting å gjøre, sykle, sykle, sykle, sykle jevnt og trutt fremover. Jeg trøster meg alltid med at ALLE har vært nybegynner en gang.

I første omgang tenker jeg at det er viktig å la kroppen min venne seg til å bruke de musklene som ikke har blitt brukt så ofte tidligere, deretter å finne glede i sykling. Glede for meg er å se fremgang i treningen, for fremgang vil motivere meg til å stå på litt ekstra for å oppnå målene mine.

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Ditt beste minne/opplevelse på sykkelen? Og det verste?

Her var det jaggu MANGE å velge mellom, hele ÉN. Beste og verste minne på en og samme tur. En tur som regnes som en av de virkelig klassiske sykkelturene. Rallarvegen fra Finse til Flåm (ca 55 km). Sammen med jobben hoppet vi av Bergenstoget på Finse kvelden før og overnattet på Finse hotellet. For en som ikke har syklet noe særlig før var dette en beintøff opplevelse.

Første delen av turen gikk bare oppover. Jeg husker godt at jeg ropte like før hver sving «NÅ går det nedover!», men skuffelsen ble like stor hver gang jeg kom opp bakken og rundt svingen.

Plutselig gikk det bare nedover og nedover i mange mange kilometer. Redselen og frykten for å falle av sykkelen og ramle ned fra fjellet ble større og større. Jeg ble ufattelig sliten og hadde så vondt i håndleddene pga all bremsingen. Det var rett og slett en stor påkjenning både psykisk og fysisk. Det beste med turen var å kunne oppleve den storslåtte naturen og det praktfulle landskapet. Jeg forstår veldig godt hvorfor det kommer folk fra hele verden for å oppleve naturen, stillheten og roen i landet vårt. Vi er heldige som befinner oss i naturen enten vi er i byen eller på landet, ved kysten eller på fjellet.

På denne turen fikk jeg oppleve alt. Mektige fjell, frodig skog, fredfulle vann og ikke minst glatte steinete krevende bratte smale veier (Perfekt underlag for en nybegynner som meg – haha). Og det aller aller beste er følelsene jeg sitter igjen med i ettertid. Det føltes som om jeg var med på 71grader Nord. Det ble klaging og sutring, men når jeg kom frem til Flåm, kjente jeg en enorm følelse av stolthet. Selv om jeg sa «ALDRI MER!», er jeg utrolig glad og takknemlig for at jeg fikk være med på en så forferdelig fantastisk sykkeltur.

Jeg får ikke sagt det mange nok ganger: Jeg er så forbanna stolt over at jeg klarte å sykle så langt i skikkelig møkkavær og kom meg i mål uten skader!

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Lycra eller baggy stishorts? Og hvorfor?

Helt klart lycra. Når man nærmer seg førti år er kroppen ikke helt den samme som for 20 år siden. Lycra er supert til å holde ting og tang på plass. Den fungerer bra for selvtilliten og selvbildet under treningen som gjør at du evner til å yte ekstra. Dessuten får du også en mer positiv opplevelse under treningen, du slipper å føle at ting henger og slenger og står i veien mens du trener. Haha.

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Hvor finner du din favorittrunde eller ditt beste Strava-segment?

Jeg har som sagt akkurat begynt med sykling så jeg har ikke mange segmenter å velge mellom. Jeg har en runde på ca 12 km. Den er veldig kupert men åpen og fin på landeveier. Jeg har syklet der tre ganger og siste turen perset jeg med 10 minutter. Brukte totalt 41 minutter. Klappet meg selv hardt på skulderen da sykkelturen var over. Fantastisk moro å se fremgang! Sånt liker jeg, og slik skal det fortsette! Målet mitt er å sykle under 30 min i løpet av sommeren.

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Hva gjør du helst når du skal slappe av?

Jeg synes hviledager kan være kjedelige innimellom. Men det må til hvis kroppen skal få mulighet til å bygge seg opp igjen og bli sterkere etter noen tøffe treningsøkter.

Det er få ting som får meg til å slappe helt av. Hekling er en av de få tingene. Jeg begynte å hekle november 2015, etter at jeg ble fikk kneskade pga løping. Jeg hekler alt mulig rart fra luer, votter, skjerf til tepper og tøfler.

Jeg hekler også på bestilling med merkelappen min på, «denkulehandafradenguleanna». Dere er hjertelig velkommen til å ta en titt på Instagramkontoen @hekleoldemor. Jeg har over 20 bestillinger som står på vent. Det er faktisk veldig gøy å ha dette som hobby i tillegg til løping og sykling og svømming.

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Ute er det kaldt, det blåser og det regner lett? Regntøy og sykkel, rulle eller alternativt?

Jeg har alltid vært redd for at klærne mine eller skoene mine skal bli møkkete. Men hvis jeg har bestemt meg for en treningsøkt, så gjennomfører jeg den helt uavhengig av været. Godfølelsen er ekstra sterk etter slike kalde vindfulle våte økter. Konklusjon: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige unnskyldninger.

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Hvilken/hvilke sykler har du i dag?

Kremt. Jeg har en «superproff» terreng sykkel som heter Diamant Zenith 10, med støttehjul, neida. Drømmen min er å få en racersykkel i fremtiden. Helt matt svart med gule detaljer på. En sykkel skal ikke bare se bra ut, men også se rask ut.

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Motbakker eller nedoverbakker?

Nedoverbakker. Jeg er nok en av få som svarer nedoverbakker. Per i dag synes jeg det er helt forferdelig å sykle i oppoverbakker, men jeg satser på at det løsner etter hvert, slik som løping. Før hatet jeg å løpe i motbakker, nå elsker jeg ikke, men jeg hater heller ikke. Det gjør vondt mens det står på, men det gjør ekstra godt når jeg er ferdig.

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Hva er målet ditt for denne sesongen?

Jeg har nylig satt som mål om sykle 40 km i strekk en gang i måned. Målet er å bli sterkere i motbakker og bli frelst av sykling. Mitt neste delmål er å få meg klikkpedaler og sykkelsko. I løpet av året må jeg også lære meg å skifte dekk, og ikke minst pumpe luft i dekkene. Her snakker vi amatør på høyt nivå!

Det aller viktigste er å kose meg på hver eneste sykkeltur uten å tenke på fart eller distanse:)

Foto: Anna Tien Nguyen-Skaret

Vil benytte anledningen til å si takk til NorskSykling som spurte om jeg ville være med på dette. Føler meg veldig beæret og smigret.

Flere fra «10-delt»:

Lars Petter digger idrett, trening og å konkurrere! «Idretten gir meg masse opplevelser og det beste av alt er at jeg kan dele alle disse opplevelsene sammen med kona mi! Det mest motiverende er veien mot målet: å jobbe langsiktig mot et hårete mål som utfordrer meg.»

Navn, alder, bosted og yrke?

Lars Petter Stormo. 37 år. Solbergelva i Nedre Eiker. Sivilingeniør bygg og konstruksjoner ved Sweco Norge. Sykler for Team Oslo Sportslager.

Foto er hentet fra instagramprofilen til Lars Petter (@lpstormo→)

Husker du hva som fikk deg til å begynne å sykle?

Når jeg var 13 år (1993) begynte storebroren min, Fredrik, med terrengsykling i Drammen CK. Jeg og en kompis slang oss ganske raskt med og ble bitt av basillen med en gang og jeg syklet mine første terrengsykkelritt allerede den første sommeren (med joggesko, tåhetter og en stiv aluminiumsykkel). Etter dette ble jeg bare mer og mer hektet, og fra 1997 til 2002 var jeg på landslaget i terrengsykling og oppnådde gode resultater og fikk reist mye på store konkurranser i utlandet.

Foto er hentet fra instagramprofilen til Lars Petter (@lpstormo→)

Ditt beste minne/opplevelse på sykkelen? Og det verste?

Idrett og sykling har gitt meg ekstremt mange fine opplevelser og minner så det er vanskelig å trekke frem et høydepunkt. Av resultater vil jeg si at 6. plassen i EM U-23 i terrengsykkel rundbane i Portugal i 1999 og seieren i Norseman Xtreme Triathlon i 2016 er høydepunktene (tett fulgt av veldig mange andre gode opplevelser fra sykkelritt og triathlon). Men jeg vil også si de utallige langturene på sykkelen med kona mi Trude, både i Drammensmarka med piggdekk på vinteren og i varmere strøk (Nord-Italia, Mallorca og Hawaii) er de opplevelsene jeg setter størst pris på.

Verste minne må være fra VM i terrengsykkel rundbane i Vail i 2001. Jeg var i god form og stilte godt forberedt til start etter drøye to ukers forberedelse i høyden i Boulder. Jeg var også godt seedet og stod på en av de første linjene i startfeltet. I det startskuddet går ryker kjedet mitt og jeg blir stående igjen på startstreken i støvskyene mens hele feltet raser forbi. Da raknet det litt og jeg brøt der og da uten å en gang ha krysset startstreken.

Foto er hentet fra instagramprofilen til Lars Petter (@lpstormo→)

Lycra eller baggy stishorts? Og hvorfor?

Lycra. Har vokst opp med terrengsykling på 90-tallet og da var det lycra som var tingen 🙂 Men på høst/vinter bruker jeg baggy stishorts på stiturer i marka.

Foto er hentet fra instagramprofilen til Lars Petter (@lpstormo→)

Hvor finner du din favorittrunde eller ditt beste Strava-segment?

Favorittrunden min er langtur i fjellene på Mallorca med en til to kaffestopp i koselige landsbyer underveis (gjerne en i solveggen på Cappuccion Grand Cafe i Valldemossa).

Favoritt Strava-segment varierer hele tiden ut i fra årstid og aktivitet (racer/temposykkel/terrengsykkel/løp/langrenn).

Foto er hentet fra instagramprofilen til Lars Petter (@lpstormo→)

Hva gjør du helst når du skal slappe av?

For først å kunne slappe skikkelig av må jeg ha trent godt først, men da kan jeg koble helt av enten med en bok eller ved bare å sitte på en cafe med en god kopp kaffe og se på folk 🙂

Ute er det kaldt, det blåser og det regner lett? Regntøy og sykkel, rulle eller alternativt?

Jeg er ikke veldig glad i å sykle i dårlig vær eller å sykle på rulle, så en av de store fordelene ved at jeg nå driver med triathlon er at det hele tiden er en aktivitet som passer til været. (løping eller svømming er moro uansett vær).

Foto er hentet fra instagramprofilen til Lars Petter (@lpstormo→)

Hvilken/hvilke sykler har du i dag?

– Everest 8848 Racelite 29″ terrengsykkel.
– Everest Stelvio SRAM Red disc racersykkel.
– Trek Speed Concept triathlonsykkel.

Foto er hentet fra instagramprofilen til Lars Petter (@lpstormo→)

Motbakker eller nedoverbakker?

Ja takk, begge deler. Jeg digger begge deler både på veien og i terrenget.

Foto er hentet fra instagramprofilen til Lars Petter (@lpstormo→)

Hva er målet ditt for denne sesongen?

– Ironman Sør-Afrika: vinne klassen og kvalifisere til VM i Ironman på Hawaii. Resultat: 2. plass i klassen og kvalifisert til VM.
– Ironman 70.3 Mallorca: vinne klassen og bli beste ikke-profesjonelle utøver.
– Ironman Østerrike: vinne klassen, bli beste ikke-profesjonelle og sette en god tid (sub 8:30).
– Norseman Xtreme Triathlon: forsvare seieren fra 2016.
– Ironman VM på Kona Hawaii: vinne klassen og sette ny norsk rekord på Hawaii (sub 9:12:18).

Foto er hentet fra instagramprofilen til Lars Petter (@lpstormo→)

Foto er hentet fra instagramprofilen til Lars Petter (@lpstormo→)

Flere fra «10-delt»:

Det er mange høydepunkter i Midnattsolrittets løype rundt Saltenfjorden. Det flotteste er Saltstraumen. Den tyngste er Ljøsenhammeren.

Samme etappen som proffene

Det var ikke uten grunn at Tour de France-arrangøren ASO valgte seg Bodø som åpningsetappe til det første Arctic Race. Landskapet er spektakulært, løypen har alt og flyplassen ligger en drøy langspurt fra start og mål. Rittgeneral, Trond Seivåg, hadde den gang med seg ASO og Artic Race-sjef Knut Erik Dybdal i bilen rundt fjorden for å vise løypa. Alle var mektig imponert. De var helt klar på at dette måtte være den første etappen til Artic race. Selveste startskuddet som historien viser å være tidenes sykkelrittsuksess!

10. juni arrangeres Midnattsolrittet — Nord-Norges største sykkelarrangement — med start og mål i Bodø. Det betyr at du kan sykle den samme etappen som proffene. Og det bør du gjøre. For den er minst like flott for mosjonister.

Variert løype: I løpet av 18 mil byr Midnattsolrittet på sjø, fjord, snaufjell og verdens sterkeste malstrøm. Her har rytterne i Arctic Race passert Misvær og beveger seg mot Bodø langs Skjerstadfjorden. Foto: ASO

Et av Norges flotteste

Pål Erik Krangsås for eksempel. Etter 30 år på sykkelsetet antar orkdalingen at han har syklet 1000 ritt — og de aller fleste turrittene som arrangeres i Norge. Han har vunnet mange av dem, deriblant styrkeprøven Trondheim-Oslo fire ganger.

I 2013 vant han også Midnattsolrittet. Et ritt han beskriver som et av de aller flotteste, av flere grunner.

– Det er en kjempefin runde, og det er ikke mange turritt i Norge som har en så tøff løype. Det er flatt og fint først, men halvveis bestemmes det hvem som kjører i fra. Derfra er det et par ordentlig seige bakker som kan sprenge et hvilket som helst felt, og den siste halvdelen er frisk — med mye opp og ned og mange svinger, sier Krangsås.

– Ja, for de er skikkelig tunge de bakkene, sant?

– Det er ikke hvem som helst som kan sykle den runden, og for noen føles de sikkert som å sykle fiskebein. Men det skal være litt tøft. Da smaker det ekstra godt etterpå. Men som topptrent syklist gruer man seg ikke til de bakkene, da er det bare et spørsmål hvor fort de skal sykles, humrer Krangsås.

Høyeste punkt: Yngvar A. Hansen (fra høyre), Pål Erik Krangsås, Eirik Solvang og Stig Knutsen har nylig klatret opp Ljøsenhammeren, og er her på løypas høyeste punkt. Foto: Bjørn Håvard Stamnes

Blodveien

De første fem av totalt 18 mil går relativt lett langs Saltenfjorden mot Fauske. Dessuten er det alltid medvind og sol under selve rittet. Påstår en ivrig Seivåg.

Fra Fauske går ferden videre sørover på E6 mot Rognan. Nå blir det gradvis mer kupert og flere steder stuper fjellsidene ned i sjøen. Veien til Rognan ble for øvrig bygget av krigsfanger under 2. verdenskrig og kalles «Blodveien». Slapp av. Å sykle den er ikke så ille som navnet tilsier.

Like etter Rognan og passering halvveis begynner det. Bakken heter Ljøsenhammeren og hammeren-delen av navnet er beskrivende for opplevelsen. I løpet av ei mil skal du opp nesten 600 meter — og du blir garantert lurt til å tro at du har nådd toppen opptil flere ganger. Det bare fortsetter. Oppover og oppover. Et stykke før toppen av bakken passeres tregrensen og du befinner deg på snaufjell — slett ikke uten mulighet for spor av sist vinter i veikanten.

Arctic Race: Toppene i ASO — organisasjonen som arrangerer Tour de France — falt for løypen og naturen rundt Saltenfjorden, og den første etappen av Arctic Race ble lagt på de samme veiene som Midnattsolrittet bruker. Her passerer feltet Sagelva, omtrent midt mellom Bodø og Fauske. Foto: ASO

Klatrepriser

Toppen er løypas høyeste punkt. Herfra går turen kupert nedover mot Misvær. Like etter toppen er det i dag en stor geiteseter, og det er ikke uvanlig at geitene stopper trafikken.

I Misvær møter du fjorden igjen — men denne gang Skjerstadfjorden — det er sju mil til mål og rittet starter på ordentlig med en rekke små bakker. Slik går det frem til den neste store bakken som heter Kvikstadheia. Den er «bare» 3,5 kilometer, med en gjennomsnittlig stigning på åtte prosent fra fjorden og opp til 250 meter. Her skal det kjempes om klatrepris nummer to. Du kan sikkert gjette deg til hvor de to tusen første kronene ble delt ut. I tillegg er det 2 spurtpriser før bakkene begynner.

Når du tipper over toppen av Kvikstadheia belønnes du med en nesten lik bakke på motsatt side, bare nedover. Nå er det ikke lenge igjen til løypens flotteste høydepunkt; Saltstraumen.

Verdens sterkeste: Ikke rytterne altså. Men strømmen under dem. Hadde fotografen vært en halvmeter høyere ville du sett Saltstraumen, som er verdens sterkeste malstrøm. Under Midnattsolrittet får du se den i all sin prakt, fra flere vinkler. Foto: Sigurd Nerva

Visuelt høydepunkt

Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannsstrøm, og den forbinder Saltenfjorden med Skjerstadfjorden. Fire ganger i døgnet presses cirka 400 millioner kubikkmeter vann gjennom det tre kilometer lange — og på det smaleste 150 meter brede — sundet. Det er rett og slett spektakulært. Selv for oss som bor her.

I Midnattsolrittet får du beskuet den mektige strømmen fra flere vinkler — også ovenfra når du sykler over Saltstraumen bru. Fra brua kan du også skimte målområdet, som ligger på andre siden av Saltenfjorden. Det er fortsatt to og ei halv mil igjen. Men du er forbi utfordringene. Fra nå er det en lek — dersom du har krefter igjen da. Det er nemlig ikke alle som har det akkurat her. Men det går.

Og i mål venter de andre grunnene som får Pål Erik Krangsås til å rose Midnattsolrittet som et av Norges flotteste sykkelarrangement.

• 
  
  

  ---

  Et av Norges flotteste: Pål Erik Krangsås (til høyre) har syklet stort sett det som finnes av turritt i Norge. Han trekker frem Midnattsolrittet som et av de aller flotteste rittene. Her intervjues han av rittgeneral Trond Vegard Seivåg etter at han vant rittet i 2013. Foto: Jan Morten Lomundal



• 
  
  

  ---

  Selfie: Knut Ståle Arntsen, Harstad CK, holder godt rundt kona si.

Partytelt og levende musikk

Den store horden av deltakerne består nemlig av mosjonister. Mange av dem har Midnattsolrittets fem mil lange etappe fra Fauske til Bodø som treningsmål. For andre er det festen etterpå som er viktigst. Og det er derfor Krangsås svarer slik på hvorfor rittet er så flott:

– Det er sammensatt. Det er det engasjementet som vises, den flotte naturen og at det er en blanding av løp for amatører og ritt for de som vil satse litt ekstra. Arrangøren er oppriktig opptatt av å gi deltakerne en flott opplevelse — og for tilreisende gjelder det helt fra vi kommer til byen.

– Hva legger du i det?

– I mange ritt sørpå er det en selvfølge at det kommer tilreisende. Her ble det satt ordentlig pris på at noen tok turen nordover for å delta i rittet. Det var en helt annen stemning rundt dette rittet.
Avslutter Krangsås.

Sykkelparty: I mål venter det nytappet pils, mat, levende musikk og god stemning i midnattsol. Foto: Jan Morten Lomundal

Vakker natur: Det er viktig å være godt trent til Midnattsolrittet. For da kan du sitte godt plassert i feltet og ta deg tid til å nyte den flotte naturen underveis. Foto: Sigurd Nerva

Fikk du med deg disse?:

I dagens 10-delt tar vi turen inn i de dype skoger på Nøtterøy utenfor Tønsberg. Thomas Ramstad jobber som barberer på dagen. På fritiden har han stort sett to hjul mellom beina. «Jo fortere jeg kjører jo større blir smilet». «Smiles pr hour vs miles pr hour går sammen som hånd i hanske!»

Navn, alder, bosted og yrke?

Thomas Ramstad er 41 år, bor på Nøtterøy, jobber som barberer på Staut Barberstue i Tønsberg og sykler for Flytsti.

Husker du hva som fikk deg til å begynne å sykle?

Jeg har alltid drevet med actionsport som snowboard og windsurfing. Fikk øynene opp for sykling da en kompis fortalte om at han hadde meldt seg på Norseman (tri). Jeg fikk lyst til å se hva kroppen min tåler, og invisterte i en landevissykkel. Veien gikk videre til triatlon med mål om Norseman og Ironman.

I 2014 var jeg med på Ironman 70,3 i Italia, men kom aldri med i lotteriet til Norseman. I Februar i fjor fikk kompisen min Espen meg til å gå for en Enuro-sykkel. Jeg ble umiddelbart hekta! Endelig tilbake til acton sport røttene mine.

Foto: Thomas Ramstad

Ditt beste minne/opplevelse på sykkelen? Og det verste?

Verste minne fra sykkelsetet må være fra masseveltene på landeveissykkel i ritt og hissige bilister som har prøvd å kjøre meg av veien.

De beste minnene må være 80/20 Enduro serien i fjor og Madeira-turen i vinter med Espen og Øyvind. 80/20-serien og Enduro er en fantastisk konkurranseform. Blir kjent med nye mennesker på vei opp, og full action på vei ned. Madeira-turen vår var en fantastisk opplevelse med bratte kjappe løyper som inspirerer til hard kjøring. Og uendelig moro!

Foto: Sylvain Cavatz (Website: sylvaincavatz.com→)

Lycra eller baggy stishorts? Og hvorfor?

Baggy shorts er min greie. Du får plass til beskyttelse under og ser smooth ut. Derimot funker lycra fint på fest.

Hvor finner du din favorittrunde eller ditt beste Strava-segment?

Favorittrunden min er i Teieskauen i DH-løypa Espen og jeg har jobba med.

Favoritt Stravasegmentet mitt må være Raposeira Enduro på Madeira. En utforløype med noe tråkking på ca 10 min.

Foto: Pål Hornburg

Hva gjør du helst når du skal slappe av?

Når jeg skal slappe av liker jeg å fyre opp grillen og jekke en øl hos Truls på Flytsti. Eller finne på noe chill med ungene mine, Lukas og Kieran. Men vi ender somregel opp med noe action.

Foto: Thomas Ramstad (Instagram: @velothomas →)

Ute er det kaldt, det blåser og det regner lett? Regntøy og sykkel, rulle eller alternativt?

Ut å sykle! Er drit med drittvær, men er mer drit å være inne!

Hvilken/hvilke sykler har du i dag?

Når jeg trener hardt eller kjører konkurranser, kjører jeg på en Santacruz Bronson med 150 vandring og Sram pakke, som Truls på Flytsti har ordna for meg. Men en gang i mellom tester jeg også andre modeller fra Santacruz som jeg får låne av Flytsti.

Foto: Thomas Ramstad (Instagram: @velothomas →)

Motbakker eller nedoverbakker?

Motbakker er hat, men pga landevei og tri har jeg gode bein å kjøre med. Men jeg kjører helst fort nedover.

Foto: Thomas Ramstad (Instagram: @velothomas →)

Hva er målet ditt for denne sesongen?

Målet for sesongen er å komme topp 20 i 80/20-serien. Men det gjenstår å se om det går. Er jo noen sprekinger som kjører vanvittig fort.

Foto: Thomas Ramstad (Instagram: @velothomas →)

Flere fra «10-delt»:

Vi hyller klatringen opp til Tryvann med en trøye av fineste kvalitet. Tilgjengelig nå i en kort periode. Kan bestilles til og med fredag 28/4. Gjør som Lars Petter og gi bakken respekten den fortjener!

Tryvann

Ingen klatringer i Norge er mer kjent enn den fra Gressbanen til Tryvann. 5,5 kilometer med syv prosent stigning i snitt fordelt over 372 høydemeter.

Strekingen som også er et av de mest kjente Stravasegmentene i landet har blitt tråkket opp nærmere 37 000 ganger, og stadig settes det nye rekorder. Den nåværende innehaveren heter Carl Fredrik Hagen og tok tilbake tittelen «klatrekonge» i fjor høst da han klokket inn på tiden 13 minutter og 6 sekunder.

Den legendariske bakken har også gitt opprinnelsen til egen sykkelklubb, Tryvann CK, og regnes som den ultimate formtestbakken på Østlandet.

Høy kvalitet

Trøya er av høy kvalitet med et fortjent design. Dette er ikke en typisk «reklametrøye» med et «plastaktig» trykk presset på. Illustrasjonen er printet rett på stoffet for best mulig holdbarhet og komfort. Når vi først tok valget å tilby et produkt så er det viktig for oss at kvaliteten er tipp top notch.

Trøya

Lang, tettsittende, med rund hals, smale ermer og smal rib i kraven. Dobbeltsømmer og sidesøm. Fåes i både herre- og damemodell. Se bilder under (merk at også damemodellen er grå – altså ikke sort som på bildet).

Materiale: 85% bomull og 15% Viscose.
Vekt: 165g/m2
Størrelser: Fra S til 2XL (damer til XL)

Bestilling

Trøya kan bestilles til og med fredag 28/4. Send oss litt info i skjemaet under så tar vi kontakt med mer informasjon. Har du spørsmål – send oss gjerne en mail: post@norsksykling.no

Pris: 499,-

+ frakt (45,-)

«Andreas er 20 år gammel. Fra Åsane bydel i Bergen og startet sin sykkelkarriere i Åsane Cycle klubb (ÅCK). Sykler i dag for det bergenske kontinentallaget TeamFixIT.no. Startet å sykle i ung alder og har brukt det meste av tiden sin på trening, sykkel og sykling.

Navn, alder, bosted og yrke?

Andreas Skjælø Jacobsen, 20 år, bosatt i Bergen og er continentalsyklist på fulltid.

Husker du hva som fikk deg til å begynne å sykle?

Da jeg var liten var min far en av de som skulle sette ny personlig rekord i tur-rittet Bergen-Voss. Det ble mye sykling.. Videre ble min bror sykkelinteressert og med to i husstanden som virkelig ivret for sykkel førte det til at jeg også fikk interessen for sykkel og sykkelsporten!

Foto: Andreas Skjælø Jacobsen (Instagram: @andreas_jac →)

Ditt beste minne/opplevelse på sykkelen? Og det verste?

Det er lite som er bedre enn å kunne sykle i kort kort i varmere strøk som øyen Gran Canaria ofte tilbyr. Her reiser jeg fast hver vinter for å få ett avbrekk fra vintertreningen hjemme i Norge. Den følelsen av å sykle i fjellene på Gran Canaria i 25 grader, når det er vinter i Norge er bare fantastisk.

Den verste opplevelsen jeg har hatt på sykkelen, må ha vært i et sykkelritt i Polen. Det var ett hardt ritt med mange bratte kneiker. Jeg hadde en tung dag og ca. halvveis i rittet i en av de tøffeste stigningene måtte jeg gi en liten luke til halen på feltet. Da jeg nådde toppen av bakken var jeg blitt passert av de tre første bilene i bilkaravanen. Jeg visste at det lå foran meg en lang, rask og svingete utforkjøring. Dette hadde jeg sett på kart og løypeprofilen når jeg analyserte løypen kvelden i forveien. Jeg hadde derfor roen på at jeg ville ta igjen feltet nedover fjellsiden. Rimelig enkelt og kontrollert.

Jeg begynner å kjøre meg opp igjen til hovedfeltet sammen med en slovener på hjul, så raskt bikker vi over bakketoppen. Jeg starter med å passere den første bilen av en rekke på tre bilene. Dette er teambilen til lederlaget i rittet. Han så meg i speilet over bakketoppen og skjønte jeg kom til å sykle forbi. Det var svingete, smalt og kun plass til ca. 1,5 bil nedover fjellsiden. Han legger seg godt til venstre, for å kutte høyre svingen, slik at jeg kan passere ham på venstre side gjennom svingen som kommer. Jeg sklir forbi og har kun to biler igjen å passere før jeg er oppe i feltet igjen.

Først en dommerbil, så en lege-bil. Jeg vet at i bilkaravanen skal først dommerbilen kjøre, deretter lege-bil. Jeg forstår derfor at noen prater med legen bak hovedfeltet. Dette er gunstig for meg, da bilkaravanen vil ligge nærmere hovedfeltet enn normalt, og det vil derfor bli en kortere vei for meg opp til hovedfeltet.

Jeg føler jeg har kontroll på situasjonen og vinker fram sloveneren som ligger på hjul. Dette for å spare litt krefter før vi tar igjen hovedfeltet. Når jeg akkurat har vinket forbi sloveneren og ligger på hjulet hans skjer det en bråbrems. Jeg får ikke med meg hva som skjer, men når jeg suser nedover fjellsiden ser jeg plutselig bremselysene på dommerbilen foran meg. Jeg bremser alt jeg klarer både med fram- og bakbremsen. Det går fort og jeg merker jeg ikke har mulighet for å stoppe i det hele tatt.

Med låste hjul foran og bak blir det vanskelig å holde kontroll på sykkelen og jeg skyver meg bak setet slik at jeg balanserer over bakhjulet for å ikke tippe over styret. Samtidig som jeg og sloveneren begynner å skrike for å gi beskjed at vi er rett bak bilen som bråbremser, bremser jeg alt jeg kan, ser jeg at sykkelen til sloveneren kommer som ett fyrverkeri foran meg. Den blir knust i fillebiter idet sloveneren forsvinner ut i grøften. Det smeller kraftig!

Bilen fortsetter å bremse. Når jeg er ca. 20 cm. fra bilen skjønner jeg at også min sykkel snart vil smelle i bilen. For å unngå dette slipper jeg opp frambremsen, for så å sladde slik at jeg forandrer retning og nå sklir mer sidelengs. Jeg har da litt ekstra tid før jeg treffer bilen. Idet jeg er sikker på at jeg tar borti bilen, gir bilen gass og forsvinner foran meg. Jeg klarer å holde meg på sykkelen og kommer meg opp i feltet overlykkelig at jeg var like hel og slapp unna med skrekken.

Foto: Andreas Skjælø Jacobsen (Instagram: @andreas_jac →)

Lycra eller baggy stishorts? Og hvorfor?

Som syklist for det bergenske kontinentallaget TeamFixIT.no får vi veldig stilrene og aerodynamiske sykkelklær av klesprodusenten Bioracer. Lycra er derfor et lett valg for meg, siden det både får deg til å se rask ut, men også gjøre deg raskere.

Foto: Andreas Skjælø Jacobsen (Instagram: @andreas_jac →)

Hvor finner du din favorittrunde eller ditt beste Strava-segment?

Min favorittrunde i hjembyen min Bergen, må være «rundt Ulriken». Det er en relativt flat runde på ca. 2 timer. Det som jeg liker godt med denne runden er at den gir mange alternativer. Man kan velge å kun sykle den tradisjonelle runden, eller utvide turen med flatt terreng rundt Unnelandsvannet. I tillegg kan en velge en rute over en drøy stigning opp Bjørndalen og eventuelt legge til enda en kneikete runde over Kvamme. Med andre ord er dette en rute med mange muligheter og fasiliteter.

Foto: Andreas Skjælø Jacobsen (Instagram: @andreas_jac →)

Hva gjør du helst når du skal slappe av?

Når jeg skal slappe av liker jeg godt å ligge på sofaen. Det er ikke nødvendigvis for å se på TV, men å surfe på nettet på alt fra tekniske duppeditter til sykkelen, eller annen teknologi. Tiden blir også brukt til å være med kjæresten min, som jeg ellers er relativt mye borte fra når jeg er på reise.

Foto: Andreas Skjælø Jacobsen (Instagram: @andreas_jac →)

Ute er det kaldt, det blåser og det regner lett? Regntøy og sykkel, rulle eller alternativt?

Definitivt rulle. Jeg har hatt mange langturer inne på rulle. Dette er nok litt ironisk idet jeg er fra Norges fineste by; Bergen. Byen jeg er mer enn glad i, men regn blandet med vind og lave temperaturer er heldigvis ikke ofte vi opplever i Bergen. Som oftest bruker jeg balanserulle, med motstandsmuligheter om jeg sykler inne. Unntaket er dersom jeg skal ha noen harde intervaller da er fastrullen klart å foretrekke.

Foto: Andreas Skjælø Jacobsen (Instagram: @andreas_jac →)

Hvilken/hvilke sykler har du i dag?

Som syklist for Teamfixit.no har vi to landeveissykler hver og en temposykkel. Det er en konkurransesykkel og en treningssykkel. I tillegg har vi alle minst en reservesykkel hver som benyttes om det er behov for sykkelbytte underveis i løp/ritt. Dette ser vi skjer relativt ofte.

Landeveissykkelen vår er av meket; Fuji Transonic 1.5 utstyrt med Ultegra di2, Temposykkelen vår er en Fuji Norcom Straight 1.3 også utstyrt med Ultegra di2. Ellers har jeg privat en cyclecross, en MTB sykkel, en temposykkel og en landeveissykkel.

Foto: Andreas Skjælø Jacobsen (Instagram: @andreas_jac →)

Motbakker eller nedoverbakker?

Det er ingenting som er bedre enn den følelsen du får når du er i flytsonen ned en utforkjøring. Du føler deg virkelig levende når sykkelen danser under deg nedover en fjellside – igjennom svingene når du presser enda litt mer på enn vanlig på trening – i sykkelløpene for å få marginene på din side.

Foto: Andreas Skjælø Jacobsen (Instagram: @andreas_jac →)

Hva er målet ditt for denne sesongen?

Målet mitt for denne sesongen er å ha den beste sesongen noen sinne. Jeg kommer til å legge ekstra stor vekt på Norges Mesterskapet i U23. Jeg har også et stort ønske om å hevde meg i toppen i Norges Cupen som starter kommende helg på hjemmebane.

Foto: Andreas Skjælø Jacobsen (Instagram: @andreas_jac →)

Flere fra «10-delt»:

Å bli syk passer aldri bra. Og jo nærmere sesongens store mål du kommer, jo verre er det å bli satt ut av skrantende helse. Dette leder gjerne til et kjipt dilemma – bør du gamble på å begynne å trene så fort som mulig for å tape minst mulig trening? Risikoen er i så fall å få tilbakeslag og plutselig være ute dobbelt så lenge. Alltid en vrien avgjørelse.

Trening både styrker og svekker immunforsvaret

I frisk tilstand ser man at rolig trening her definert som 40-60% av makspuls) faktisk styrker deler av immunforsvaret (1-3).

Det er også gjort spørreundersøkelser der 61% av utøvere rapporterte færre luftveisinfeksjoner etter at de begynte med trening (1). Andre studier antyder at hyppigheten av øvre luftveisinfeksjoner er 20-30% lavere hos de som trener rolig trening sammenliknet med utrente (4).

Når du trener hardt eller langt stiller saken seg annerledes. Trening på over 70% av makspuls og lengre økter på over en time demper immunforsvarets funksjon (1-2).

Bypass av nesen

Høyintensiv trening medfører at du puster med munnen i steden for nesen. Dermed forbigår du den beskyttende effekten av nesens hår og turbulente luftstrøm. Resultatet er flere fremmede partikler som reiser lenger ned i luftveien.

Svekket funksjon av flimmerhår

I luftveiene har vi flimmerhår som med rytmiske bevegelser transporterer slim og oppsamlede partikler opp av luftveiene i retning svelget. Å puste inn store mengder kald og tørr luft gjør slimet i halsen tykkere og begrenser flimmerhårenes evne til å fjerne fremmede partikler.

Dempet immunrespons

I tillegg vil langvarig eller intensiv trening dempe aktiviteten i mange av immunforsvarets celler og funksjoner (deriblant NK-celler, IgA, lymfocytter, neutrofile og B-celler) (1-2, 5).

Samtidig har flere av hormonene som stimuleres under trening, som kortisol, adrenalin og veksthormon, en regulerende effekt på immunforsvaret (undertrykker immunresponet) (4).

I sum bidrar dette til at hard og langvarig trening kan svekke kroppens evne til å forsvare seg mot infeksjoner.

Stian Tveit (Instagram: @stiantveitofficial →)

Hvile ved feber

Har du en aktiv infeksjon og immunforsvaret jobber for å nedkjempe denne er bør du hvile.

Å utsette kroppen for ytterligere stress og bruke fysiologiske ressurser på trening er en dårlig strategi når du sloss med en infeksjon på full fremmarsj.

Har du feber, slapphet eller magetrøbbel bør du derfor avstå fra trening. Dette resonnementet er en del av hva som omtales som nakkesjekken (neck check – eng.) (6).

Når kan du trene med sykdom?

«Nakkesjekken» ble popularisert av legen Randy Eichner for å hjelpe leger og idrettsutøvere bedre styre trening og hvile i forbindelse med sykdom.

Denne anbefaler at du kan forsøke å trene dersom:

1. Symptomene kun sitter over nakken (rennende nese, sår hals).

2. Du ikke har feber, slapphet eller mageproblemer.

Hvis de to kriteriene er oppfylt kan du trene på rolig intensitet i 10 minutter.

• Hvis symptomene da blir verre > stopp og vent med å trene til du blir enda bedre.

• Hvis symptomene ikke blir verre kan du fortsette å trene på 50% av makspuls.

• Deretter øker du gradvis treningen til du er tilbake i normal aktivitet.

Et praktisk eksempel – halsbetennelse og irriterte luftveier

Stian Tveit (Instagram: @stiantveitofficial →)

De siste to månedene har jeg selv fått smake på frustrasjonen ved å være ute med sykdom. Her er hvordan jeg håndterte dette.

Runde 1 – halsbetennelse

Dette var en åpenbar og sannsynligvis viral infeksjon. Dette medførte både feber hodepine og slapphet. Dette er egentlig det enkleste å håndtere fordi svaret gir seg selv – fullstendig treningstopp, masse hvile og drikk godt med vann.

Klok av tidligere skade ventet jeg til halsen kjentes 98% bra igjen – og så én dag ekstra. Etter 14 dager ute rakk jeg akkurat én uke med trening før jeg påny fikk plager.

Runde 2 – irriterte luftveier

Det er slett ikke uvanlig at infeksjoner i luftveiene overlapper hverandre. Når du først har en infeksjon og immunsystemet er noe nedsatt er du mer utsatt for nye infeksjoner. Hvis patogen nummer 2 har lang nok inkubasjonstid rekker du akkurat å bli frisk før sykdom nummer 2 slår ut i full blomst.

Dette var derimot ikke tilfellet hos meg. Jeg hadde rett og slett irriterte luftveier av årsaker som ikke skyltes bakterier eller virus. Og siden jeg ikke hadde noen infeksjon var det derfor heller ikke så farlig å trene.

Den primære «bekymringen» nå ble å finne en treningsintensitet som ikke bidro til mer sårhet i luftveiene.

De første to ukene med trening med såre luftveier

I løpet av de første 14 dagene etter at jeg begynte å trene gjennomførte jeg følgende gradvise retur til normal trening:

Uke 1

Mandag: Hvile

Tirsdag: Rolig sykling med 01:11 varighet. Strikt på å holde pulsen under 130 (min makspuls er 212). Halsen var grei under 130, begynte å kjenne det når jeg var uforsiktig og kom opp i 140.

Onsdag: Rolig sykling med 02:31 varighet. I dag noe mer tid på opptil 140 og 150 i puls. Greit til 140, noe sårt omkring 150.

Torsdag: Hvile. Definitivt mer sår i halsen i dag enn i går. Tar noen dager med hvile fremover.

Fredag: Hvile

Lørdag: Hvile

Søndag: 50 minutter rolig jogging. Halsen er nå minst like god som på tirsdag.

Uke 2

Mandag: Rolig sykling med 01:32 varighet. Litt mer løssluppen med intensiteten i dag. Nådde ca. 165 i de lengste bakkene. Kjentes greit ut i halsen opp til 150-160.

Tirsdag: Rolig sykling med 03:31 varighet. Ganske fri intensitet på denne langturen. En del på høyere puls (150-170) siste halvdel. Kjentes ok ut underveis.

Onsdag: Hvile. En anelse verre i halsen i dag enn i går. Men tross alt betydelig bedre enn forrige uke.

Torsdag: Hvile

Fredag: Lett intervalløkt på sykkel for å teste halsen. 3 x 10 min i sone 3 (puls 170-183, omkring 80-86% av makspuls). Kjentes ok ut i halsen til rett oppunder 180. Kaldt og sårt fra 180 og over. Marginalt sår i halsen etterpå, men mindre enn fryktet. Halsen er definitivt mye bedre enn forrige uke.

Lørdag: Hvile

Søndag: Rolig sykling 02:05. Flink med å holde intensiteten i sone 1. Bena litt tunge, men kjente ingen verdens ting i halsen. Woho!

Stian Tveit (Instagram: @stiantveitofficial →)

Kunsten er å holde hodet kaldt

Forhåpentligvis har du nå fått litt faglig påfyll i bagasjen til neste gang du skulle være så uheldig å få uønskede sykdomsavbrekk. Husk at du ofte kommer raskere tilbake med is i magen enn kok i toppen.

Krysser fingrene og banker i bordet for at du slipper å benytte disse rådene i forestående sesong.

Jeg skriver mye om watt og FTP-verdier, både på bloggen og Wattkoden Premium. I forbindelse med oppstart av treningen etter sykdom er min erfaring at puls er et mer praktisk intensitetsmål enn watt. Når det kommer til respirasjonen har det faktisk vært lettest å styre intensiteten med pulsklokka, heller enn wattverdiene.

1. Brolinson PG, Elliott D. Exercise and the immune system. Clin. Sports Med. 2007; 26:311Y9.

2. Neiman D. Nutrition, exercise and immune system function. Clin. Sport Med. 1999; 18(3):537

3. Neiman D. Is infection risk linked to exercise workload? Med. Sci. Sports Exerc. 2000; 32(7):S406Y11

4. Callahan LR, Giugliano DN. Infections in athletes. In: Madden CC, Putukian M, Young CC, McCarty EC, editors. Netter’s Sports Medicine. Philadelphia (PA): Saunders Elsevier; 2010, p. 197Y203

5. BruknerP,KhanK. Commonsports related infections.In: ClinicalSports Medicine. New York (NY): McGraw Hill; 2006, p. 863Y74.

6. Eichner R. Infection, immunity and exercise: what to tell patients. Phys. Sportsmed. 1993; 21:125

Flere fra «Tips og råd»:

«Jostein elsker å komme seg ut på sykkelen i flott terreng og gjerne med gode venner. Det sosiale og naturopplevelsen er like viktig som treningen i seg selv og det er lov å ha med Bamsemums eller en og annen muffins på fellesturer. Han forteller også at stisykling har gitt han mange flotte opplevelser og nye venner med et fantastisk miljø i og på Enduroritt. Jostein er også med i et team og skriver artikler for PedalNorth (pedalnorth.com→) og sykler for Nedre Buskerud Nerroverlag og Aron SK. Sykkelklubb.

Navn, alder, bosted og yrke?

Jostein Børresen. 44 år. Solbergelva, Nedre Eiker. Salgsingeniør i PERI Norge.

Husker du hva som fikk deg til å begynne å sykle?

Det som fikk meg til å begynne å sykle var vel nødvendigheten til å trene for å holde seg nogenlunde i form, kjøpte en enkel hardtail og fant fort ut at det var i skogen jeg ville være. Jeg hadde også flere venner som syklet terreng den gangen som viste meg vei til stisykling. Må vel si jeg ble bitt av «blåsti», gleden av å være i skogen på sykkel ble fort stor.

Foto: Svenn Fjeldheim (Instagram: @svenn_fjeldheim →)

Ditt beste minne/opplevelse på sykkelen? Og det verste?

Den beste opplevelsen på sykkelen er vanskelig å plukke frem, følelsen av frihet når du endelig står på toppen av en fjelltopp å nyter utsikten og atmosfæren, eller gleden av å finne ut at du faktisk fant «gull» i form av en uprøvet flytsti på vei ned igjen. Adrenalinet man får når man står på starten til en Enduro etappe, eller starter i et terrengritt. Minne… må nok bli en uke med stiturer i Benidormområdet i Spania med Nedre Buskerud Nerroverlag.

Verste opplevelse og verste minne må vel bli noe med knall og fall, pedalhekt i fjor som ga en natt på sykehuset med diverse skader på kroppen og en skadet nyre stiller sterkt.

Foto: Svenn Fjeldheim (Instagram: @svenn_fjeldheim →)

Lycra eller baggy stishorts? Og hvorfor?

Stishorts… hvorfor? Jeg sykler jo sti, trives best når klærne flagrer «litt». Truer meg inn i lycra på en og annen landeveistur, alt til sitt bruk.

Foto: Svenn Fjeldheim (Instagram: @svenn_fjeldheim →)

Hvor finner du din favorittrunde eller ditt beste Strava-segment?

Favorittrunde… må nesten si min egen bakgård, det å bo så nærme Finnemarka gir meg veldig mange gode muligheter som stisyklist. Jeg har også Drammen skisenter som en av mine nærmeste naboer. Om det er heisbasert stisykling som ønskes. Nedre Eiker/Drammen.

Strava i Norge:
«Gravningen» – Solbergelva
«Rasaråsen» – Mjøndalen
«SS4 Nesbyen Enduro» – Nesbyen
«Take me to the river» – Øyer/Hajell
«SS1 Sogndal Enduro» – Molden/Marifjøra

Foto: Svenn Fjeldheim (Instagram: @svenn_fjeldheim →)

Hva gjør du helst når du skal slappe av?

Taco eller tapas og kald øl, kanskje en film eller musikk.

Foto: Svenn Fjeldheim (Instagram: @svenn_fjeldheim →)

Ute er det kaldt, det blåser og det regner lett? Regntøy og sykkel, rulle eller alternativt?

Det må bli regntøy og sykkel, skogen kaller.

Foto: Svenn Fjeldheim (Instagram: @svenn_fjeldheim →)

Hvilken/hvilke sykler har du i dag?

Stisykkel: Devinci Troy RR
Landevei: Trek (10 år gammel men ruller greit)

Foto: Svenn Fjeldheim (Instagram: @svenn_fjeldheim →)

Motbakker eller nedoverbakker?

Motbakkene er for å komme seg opp til toppen og for å holde på formen. Nerroversti er det som bringer frem smilet. Ref «Strava i Norge».

Foto: Svenn Fjeldheim (Instagram: @svenn_fjeldheim →)

Hva er målet ditt for denne sesongen?

Mitt mål for sesongen er å stille i TSR, Ultrabirken og mulig noen Enduroritt, utover det er det å besøke steder med fete flytstier og vakker natur. Rett og slett gode stiturer med venner.

Foto: Svenn Fjeldheim (Instagram: @svenn_fjeldheim →)

Foto: Svenn Fjeldheim (Instagram: @svenn_fjeldheim →)

Flere fra «10-delt»:

«Må ha det, bare må ha det» Slik har det blitt med trening og sykling nå. Har vel blitt en lidenskap som etter noens mening har tatt litt av. Men man får trøste seg med at sykling er ikke det verste man kan bli avhengig av.

Navn, alder, bosted og yrke?

Sverre Engelstad. Fortsatt ung mann på 46 år. 2 barn på 15 og 17. Bor på Haslum. Teknisk Prosjekteringsleder i Skanska.

Husker du hva som fikk deg til å begynne å sykle?

Begynte i ung alder med BMX fordi jeg likte å sykle. Dette var den gang nytt, og var utrolig spennende. Ble fasinert av det å sykle i skogen og det å kunne beherske sykkelen.

Fra Sverres profil på instagram (@sverre_engelstad→)

Ditt beste minne/opplevelse på sykkelen? Og det verste?

Ikke lett å beskrive de beste og verste opplevelsene. Har hatt mange gode opplevelser på sykkelen, og ikke lett å plukke ut den beste. Men tror nok jeg må trekke frem når jeg ble plukket ut til Team Terrengsykkel i 2015.

Sesongen staret da med full testing og personelig treningsprogram ble utarbeidet. Ble trent av Norgesmesteren Ola Kjøren, og med all denne oppfølgingen merket man at formen ble betydlig bedre. Lærte masse om trening og teknikk. Fikk føle litt på profftilværelsen med personlig trening, testing og var i tillegg så heldig å få en sponsoravtale med Birksport.

Etter denne sesongen var det ingen vei tilbake, nå var det bare å gunne på.

Den verste må nok være Birken i 2014. Kjente jeg hadde en god dag og tenkte at idag skulle endelig merke sitte. Passerte Skramstad, Bringbu… lå bra foran merkekravet. Ved passering Storåsen lå jeg fortsatt foran og tenkte idag er merket i boks.

Ned fra Storåsen var jeg i en gruppe i godt driv. Svinger inn på skogspartiet, og så hører plutselig et smell og skjønte fort at det var dekket mitt som røyk. Er det mulig…

Fikk skiftet dekk, men mistetgruppa. Tenkte at det fortsatt var håp, men var nå alene og prøvde å tråkke det som var mulig. Krysset målstreken får å se på tavlen at det var nesten 2 min etter merkekravet… Skuffelsen var til å ta og føle på!

Fra Sverres profil på instagram (@sverre_engelstad→)

Lycra eller baggy stishorts? Og hvorfor?

Ja takk begge deler. Bruker landeveien til mengdetrening og transport til jobb, men koser meg veldig i sti og skog med teknikk og intervalltrening og ren rekrasjon. Ikke noe slår en lang runde i skogen på morrakvisten.

Blir terreng som blir satsingen min i år. Kan vel definere meg som en terrengsyklist.

Fra Sverres profil på instagram (@sverre_engelstad→)

Hvor finner du din favorittrunde eller ditt beste Strava-segment?

Har en treningsrunde runde som starter i skogen i nærområdet mitt, og går via Wyller løypa (paralellt) hvor jeg kjører intervalløkter. Dette er nok favoritten i treningsarbeidet.

Når det gjelder Strava segmenter bruker jeg ikke så mye tid på å prøve bli KOM, men gressbanen-Tryvann er nok den jeg synes er best. Men må nok innrømme at jeg er et stykke unna noen KOM der. Imponert over hvor fort noen sykler opp der.

Fra Sverres profil på instagram (@sverre_engelstad→)

Hva gjør du helst når du skal slappe av?

Slappe av er noe jeg er skikkelig dårlig på. Har ikke tid, eller for rastløs til dette. I tillegg til å følge opp 2 aktive unger med fotball og trening, jobbe og egentrening så er det ikke så mange timene igjen. Men den tiden tilbringes sammen med familien.

Fra Sverres profil på instagram (@sverre_engelstad→)

Ute er det kaldt, det blåser og det regner lett? Regntøy og sykkel, rulle eller alternativt?

Finnes ikke dårlig vær… Skal være virkelig ille før jeg dropper å dra ut. På vinteren sykkler jeg mest til å fra jobb ute, og får lurt meg til noen turer på Fatbike`n. Da blir hardtreningen, styrke og mengde kjørt på rulla i treningsrommet over garasjen. Men så fort våren er på plass så er det ute som gjelder.

Fra Sverres profil på instagram (@sverre_engelstad→)

Hvilken/hvilke sykler har du i dag?

Har akkurat solgt unna noen for å bytte ut deler av sykkelparken. Er så heldig å være ambasadør for Birksport, så sykler Birk sitt eget merke samt Fuji. Så nå består sykkelparken av følgende sykler: Har en Fuji Wendigo Fatbike, Fuji CX. Fuji Transonic DI2 og henter straks den nye Birk Attack Eagle XX1 fuldempet. Den glder jeg meg sykt til, blir spennende med første sesong på fulldempet.

Fra Sverres profil på instagram (@sverre_engelstad→)

Motbakker eller nedoverbakker?

Må si at jeg synes motbakker er mest gøy. Liker å kunne presse meg og kjenne ordentlig på syra… Nedoverbakker er greit for å få igjen pusten.

«Nedoverbakker er greit for å få igjen pusten»
– Sverre Engelstad

Hva er målet ditt for denne sesongen?

Målene for denne sesongen er mer teknsike ritt. Begynner med Ålborg MTB i slutten av April. Dette er tidlig på sesongen, så her blir det å fullføre med stil. Regner med å slenge meg på Terrengsykkelrittet og her håper jeg på en topp 20 i min klasse. Deretter er det Trans Østerdalen som lag og så vurderer jeg Ultrabirken. I tilegg så er det Kalas Cup, Skiptvedt, Elgrittet og noen flere. Målene er jo også som alltid å forbedre seg fra ifjor 🙂

Fra Sverres profil på instagram (@sverre_engelstad→)

Flere fra «10-delt»: