Som terrengsyklist er Skautuvarunden det fineste Bodø (bynært) har og by på. Drøye 1000 høydemeter, passe teknisk, flytsti, bratte bakker og nedstigninger. En slående utsikt over Bodø øygard får du med på kjøpet.
TEKST OG BILDER: ØRJAN HAGEN
Biolog med stor lidenskap for friluftsliv og terrengsykling. Se hans profil på instagram ved å følge knappen under.
@orjanhag →
Starten på et hyggelig bekjentskap
At Bodømarka er velsignet for de med interesse for terrengsykkel gikk først opp for meg noen år etter at jeg flyttet til byen.
Selv fattet jeg interesse for terrengsykling i godt voksen alder. Kanskje ikke så rart da Bodøhalvøya er preget av relativt slake fjell og åser i kombinasjon med et veldig godt oppgått stinett.
Etter å ha kjøpt min første sykkel og rotet litt rundt på egen hånd valgte jeg å kontakte Tom Mentzoni i Bodø Terrengsykkelklubb (BTSK) for å høre hvor lista lå for medlemskap og om det var plass for en uerfaren hobbymosjonist. At dette skulle bli starten på et veldig hyggelig bekjentskap med mange av byens flotte terrengsyklister visste jeg lite om den gang for 4 år siden.
I mellomtiden har sykkelparken vokst, kondisen kommet seg og sykkelterminologi som krank, boss, nav, FS, HT, fatbike, strava, kudos +++ er ikke lenger fremmedord.
Foto: Ørjan Hagen
Skautuvarunden
Et annet begrep som fort festet seg var «Skautuvarunden». Min første tur over Skautuva ble med Jan-Harald Finstad som guide, en humørfylt og trivelig kar, jeg tilfeldigvis traff i marka på sykkel omlag et år tidligere.
Siden den gang har det blitt en del trimturer enten alene eller i regi BTSK, men som småbarnsfar er turene stort sett begrenset til etter kl. 20:00 og har etter vært blitt en vane 4-6 ganger i uka.
Kart: Ørjan Hagen
Slående utsikt over Bodø øygard
Som terrengsyklist er Skautuvarunden det fineste Bodø (bynært) har og by på, og med sine litt over 1000 høydemeter, passe teknisk vanskelig, med flytsti, bratte bakker og nedstigninger får du en slående utsikt over Bodø øygard med på kjøpet. Utsikten inkluderer små øysamfunn som Landegode, Helligvær, Fleinvær, Karlsøysvær og med Lofotveggen i horisonten. Turen tar deg (mer eller mindre) over fjellrekken Skautuva, Middagsfjllet, Brennakselfjellet, Steinmofjellet, Middagstuva, Løpsfjellet og ned Dyrlia før du ender opp ved Vågøyvannet ikke langt fra Maskinisten.
Sesongen strekker seg normalt fra slutten av mai medio midten av oktober, litt avhengig av nedbørsmengden om vinteren og første snøfall om høsten.
Foto: Ørjan Hagen
Segment på strava
Om du ikke har det travelt og ønsker og ta det som en tur med flere ilagte stopp, tar runden 3-3.5 timer og er rundt 32 km lang (dør til dør) litt avhengig av utgangspunktet. Er du mer oppatt av fart, spenning og kondisbygging kommer du inn under 2t. Uansett formål så er det en tur vel verd anstrengelsen.
Om du er lett i kroppen, i god form og teknisk god er hele turen sykkelbar mer eller mindre uten fot ned sett. Jeg har det enda til gode og klare de bratteste bakkene, og de heftigste nedkjøringene, og tar beina fatt i kortere partier. MEN det er innen rekkevidde. Det er mulig å kjøre turen i revers også. Starte i maskinisten og ende opp ved Heia v/Soløyvannet, men turen er mindre sykkelbar denne veien.
Segmentet på strava med under navnet ”Skautuva runden, Heia – Dyrlia” starter inn skogsveien v/Heia rett før hestesenteret ved Soløyvannet.
Skautuva runden, Heia – Dyrlia
Variert terreng
Skogsveien er i god forfatning nederst, men går mer over i kjerrevei etter hvert som den snirkler seg opp skråningen mot Skautuva. Etter ca. 4 km motbakke går underlaget fra kjerrevei til sti som er vedvarende de neste 12 km. Den siste kilometeren før du er oppe på fjellet er stedvis ganske bratte og mange velger her og gå kortere strekk. Når du er oppe på fjellet venter ca 1 km med fin sti hvor du ved rota av Skautuva sykler rundt Kløkkstadvannet med kurs for Middagsfjellet og de fineste utsiktspunktene. Her er det vel verd en rast før en slipper seg ned mot Brennakselfjellet via Lågholdtlia. Sistnevnte går på tvers av en brattere skråning ned mot Brennakselfjellet som av flere regnes som et av høydepunktene på turen. Når du er kommet ned til Brennakselfjellet venter noen km med herlig flytsti og en slak motbakke før du ender opp ved Steinmofjellet, men Middagstuva like nedenfor.
Ved Middagstuva stikker det ut noen steinformasjoner som kan gi noen fine bilder for den som er interessert. Men ikke misforstå, utsikten er slående hele veien fra Middagsfjellet hele veien til Løpsfjellet.
Foto: Ørjan Hagen
Ned Dyrlia er bare å nyte
Herifra dropper stien ned Bertnesskaret og de fleste velger å gå av sykkelen et lite stykke ned i bakken og trille ned de to bratteste kneikene i bunnen av nedstigningen. Om du ikke er lettskremt og liker en utfordring kommer du deg hele veien ned på sykkel, men her er det greit å være forsiktig. I bunnen av Berttnesskaret klatrer stien slakt opp på Løpsfjellet, og den siste etappen over Løpsfjellet, om lag 2.5 km, før det bikker ned Dyrlia er bare å nyte.
Dyrlia ned fra Løpsfjellet er verd et besøk i seg selv, men dette er samtidig i et bynært og populært utfartsområde for fotfolket så det er verd å ha i bakhodet når en dropper ned.
Bildene fra denne turen ble tatt over Skautuvarunden 10. juli 2016 og er for min egen del antageligvis den største sykkelopplevelsen den sommeren.
Om du er har interesse for terrengsykkel er Bodø med sitt stinettverk absolutt verd et besøk.
God tur!
Foto: Ørjan Hagen
Del dette innlegget: