Forhåpentligvis har du aldri endt opp med sykkelen i et tre. Men du har sikkert opplevd det, ute på tur enten langs veien eller i skogen, den kjedelige følelsen når du innser at du har punktert. Den hvesende lyden som like gjerne kunne vært fra en fresende sint hoggorm, og som bare understreker «hit, men ikke lenger».
TEKST: TORBJØRN HØSTMARK BORGE
Skrevet av Torbjørn Høstmark Borge. Mangeårig sykkelentusiast som gjennom bilder og ord ønsker å få flere ut på sykkelen. Se gjerne hans profil på instagram ved å følge knappen under.
Bildet over er knipset av Bjørn Larsen og hans profil på instagram finner du her →
@torbjornhb →
En punktering er kjedelig, men har du med deg det riktige utstyret er det relativt greit å løse problemet og å komme seg videre. Det er andre utfordringer som kan være verre; om kjedet ryker, girvaieren sliter, bakgiret slår seg skeivt, eller enda verre – girøret brekker!
Her tar vi for oss noen av utfordringene du kan møte på tur, og gir deg noen gode råd for hvordan du lettest mulig kommer deg videre.
1. Punktering
Oppdager du at har punktert er framgangsmåten grei. Det første du gjør er å rive av dekket og å forsøke og lokalisere årsaken. Sjekk at det ikke sitter igjen noen gjenstander i dekk eller felgbånd som kan føre til en ny punktering etter at du har skiftet slange. Om punkteringen skyldes en spiss gjenstand eller at slangen har kommet i klem, er løsningen enkel, i hvert fall om du har med deg slange. Om du ikke har med slange, så er det straks litt verre, men det finnes løsninger. Et alternativ er å kappe slangen i to like ved hullet, snurre endene sammen og å knyte de sammen før du pumper opp slangen på nytt. Ettersom slangen nå er litt kortere enn tidligere kan det være noe stramt å få den på plass rundt felgen. Pump i litt mindre luft enn du ellers ville ha gjort.
Start med å lokalisere hullet/punkteringen. (Foto: Torbjørn Høstmark Borge)
Bruk et multiverktøy eller det beste du har til å kutte slangen i to like ved hullet. Det er ikke så lett å kutte en slange i to, så her må du jobbe litt. Vær forsiktig så ikke verktøyet glipper og at du skader fingrene. (Foto: Torbjørn Høstmark Borge)
Her er slangen delt i to like ved hullet. (Foto: Torbjørn Høstmark Borge)
Snurr hver ende sammen slik at de blir lettere å knyte. (Foto: Torbjørn Høstmark Borge)
For at det skal bli lettere å knyte slangene sammen uten at de tvinner seg tilbake før du får laget en knute, så kan du stå på slangen og stramme den med hendene. Forsiktig så du ikke tråkker et nytt hull i slangen. (Foto: Torbjørn Høstmark Borge)
Mange syklister har satt opp dekkene sine slangeløst. Da er det ikke en oppblåst slange som fyller dekket med luft, men kombinasjonen av en helt tett felgring og et dekk som sitter nærmest limt til felgsidene, som holder på luften og gjør at du kan droppe slangen. Det krever spesielle dekk og felger, eventuelt kan flere felgtyper ”konverteres” til slangeløst ved å benytte spesielle felgbånd. I tillegg bruker man en latexvæske som man sprøyter inn i dekket via ventilen. Denne væsken er med å forhindre punkteringer ved at den tetter igjen små hull som oppstår i dekket. Dette skjer utrolig raskt, og luften rekker ikke å sige ut. Du kan punktere mange ganger uten at du får flatt dekk. Kjører du med slangeløse dekk reduserer du risikoen for punktering, men vi anbefaler likevel at du tar med en ekstra slange.
Landeveissyklister kan oppleve å punktere med pariserdekk. Pariserdekk skiller seg fra vanlige dekk ved at slangen er ”sydd” inn i dekket og hele dekket limes til felgringen. Det er en mer omstendelig prosess enn å montere vanlige sykkeldekk, men det har sine fordeler. Et punktert pariserdekk eksploderer ikke slik et vanlig dekk med slange gjør, så du risikerer ikke å gå miste kontrollen på sykkelen slik som kan skje om du punkterer i høy hastighet med et tradisjonelt oppsett. I tillegg er det ofte mulig å sykle videre et godt stykke med flatt pariserdekk. Et godt tips for de som vil slippe å ta med et ekstra dekk på tur er å ta med en liten flaske lappespray. Dette er en lite flaske med høytrykks latex for rask lapping og pumping av slange/dekk. Det tar liten plass og er svært hendig.
2. Ødelagt kjede
Er du så uheldig at kjedet ryker finnes det likevel håp. Det er i utgangspunktet tre måter å fikse et ødelagt kjede på, ved hjelp av en hurtiglink, kjedepinne, eller kjedekutter.
Det første du må gjøre er å fjerne det ødelagte leddet
Bruker du en kjedelås er det en forholdsvis enkel reparasjon. Du starter med å kutte kjedet slik at du har to innerledd som møtes. Så setter du de to delene på kjedelåsen inn i kjedeleddene og klemmer de sammen. Strekk ut kjedet og se etter om låsen har kommet godt på plass.
Med en ekstra kjedelås i sekken er reparasjonen av kjedet en forholdsvis enkel sak. (Foto: Torbjørn Høstmark Borge)
Slik ser det ut når kjedelåsen er på plass. (Foto: Torbjørn Høstmark Borge)
Ved bruk av Shimano-splint begynner du med å kutte kjedet der bruddet er. Så putter du styrepinnen inn i hullet der ytterledd og innerledd møtes og bruker en kjedekutter til å presse splinten inn. I det splinten er på plass må den delen av splinten som stikker ut av hullet kuttes slik at den er kant i kant med kjedeleddet. Her kan du bruke en avbitertang eller kjedelåsen.
Kjedesplint for å skjøte kjedet sammen. (Foto: Torbjørn Høstmark Borge)
Plasser splinten i hullene mellom inner- og ytterledd. (Foto: Torbjørn Høstmark Borge)
Legg kjedet i sporet på kjedekutteren og bruk kjedekutteren til å preses splinten på plass. Knekk av den gjenværende biten med en avbitertang eller bruk kjedekutteren. (Foto: Torbjørn Høstmark Borge)
Det er også mulig å bruke en gammel kjedesplint. Du følger den samme framgangsmåten hvor du lokaliserer det ødelagte leddet. Fjern det ødelagte leddet og press splinten på naboleddet nesten helt ut slik at du kan fjerne innerleddet. Nå trekker du kjedet sammen og plasserer leddene mot hverandre før du bruker kjedekutteren til å presse splinten tilbake.
Vi anbefaler at du bytter til et nytt kjede når du kommer hjem fra tur. Et skjøtet kjede kan bli kort og stramt og det kan være at ikke girene vil fungere optimalt. Når du kjøper kjedelås og splint må du være nøye med om disse passer til kjedet ditt. Det er egne låser/splinter til 8-delt, 9-delt, 10-delt og 11-delt kjede.
3. Skifte girvaier
Om girvaieren ryker midt under turen, finnes det råd. På landeveisykkelen foregår dette på følgende måte:
Start med å gire ned til det laveste giret, altså den minste klingen. Nå er kabelen på sitt slakkeste. Løsne bolten som holder fast vaieren i bakskifteren. Har du en nyere landeveissykkel må du antagelig brette opp ”hetten” på girhendelen slik at du får tilgang til girvaieren. Press forsiktig vaieren fra bakenden og framover mot styret. Så presser du den gjennom og ut av girveksleren. Ta den nye vaieren og tre den gjennom det samme hullet (fra girhendelen og bakover) og videre gjennom rammen i det samme sporet som den gamle vaieren. Når du kommer til girskifteren skal den trees gjennom ”barrel-adjusteren” (den lille delen som du kan justere girene med ved å skru på). Pass på at barrel-adjusteren er skrudd nesten helt inn mens du fortsett å tre vaieren gjennom festepunktet på girskifteren og strammer til. Deretter bruker du den ene hånden til å trå pedalene rundt, mens du du ved hjelp av den andre hånden flytter girveksleren innover slik at kjedet klatrer på kassetten. Vaieren vil nok være så slakk at den ikke kommer helt opp, så løsne vaieren og stram til igjen. Så girer du ett hakk opp og skrur på barrel-adjusteren mot klokka helt til kjedet spretter ett hakk opp. Kutt kabelenden med en avbitertang dersom du har det.
Prosessen på terrengsykkelen er mye det samme, men her er festet til girveksleren/bremsen noe annerledes. Ettersom du slipper å fjerne gummihetten slik du må på landeveissykkelen, så er dette forsovet en enklere operasjon. De fleste terrengsykler i dag har skivebremser, og er de i tillegg hydrauliske så er det vanskelig å fikse dette underveis på turen. Ettersom det ikke er noen girvaier, men bremsevæske som er under trykk i en bremseslange, så må det gjerne byttes både slange og fylles på med væske på et verksted.
Den røde ringen viser barrel-adjusteren, eller hurtigjusteringen på girveksleren. (Foto: Torbjørn Høstmark Borge)
Dette bør du ha i sekken på sykkeltur
I praksis kan det aller meste gå i stykker på en sykkel, men heldigvis hører det til sjeldenhetene. Hva du bør pakke med deg varierer selvsagt om du skal på langtur i skogen eler rulle på landeveien. Uansett hva du skal så er det noen saker du bør ha med deg:
Pumpe
Uten pumpe kommer du ikke langt dersom du skulle punktere. Et alternativ på for terrengsyklisten er til nød å fylle felgen og dekket med mose, men det er langt fra optimalt. Ta heller med pumpe enn gasspatroner. Gasspatronene er til engangsbruk og er lett å bruke feil i en stresset situasjon.
Multiverktøy
Multiverktøy er et must. Det finnes utallige antall typer, men det bør som et minimum inneholde de mest brukte umbrakonøklene 4, 5, 6, og 8mm, samt en Torcx T25-nøkkel. Har det et lite stjerneskrujern i tillegg så er det topp.
Slanger og lappesaker
Ekstra slanger skal være standard oppakning. Det tar lite plass, er lett å ta med og kan sammen med pumpen redde deg fra mang en punktering. Et godt tips er å kjøpe en slange som er ekstra liten og lett, så blir den mindre og ta med på tur.
Flere og flere dropper lappesakene til fordel for ekstra slange, men det er utrolig greit å ha lappesaker tilgjengelig om du kommer ut for din andre punktering på samme tur, og kun har med en` ekstra slange.
Dekkspaker
Enkelte dekk sitter utrolig godt fast på felgen, og det er nesten håpløst å få de av uten dekkspaker. Sørg for å ta med to-tre dekkspaker på turen så slipper du stresset med å få løsnet dekket fra felgringen.
Kjedekutter/kjedelås
Vi har beskrevet hvordan du skjøter et ødelagt kjede i artikkelen ovenfor, så nå er det ingen unnskyldning for å legge igjen kjedekutteren hjemme. Kanskje er det nettopp dette verktøyet de fleste tenker at de ikke vil få behov for, men som kan redde turen din om du plutselig står der med røket kjede. Husk også å ta med et par ekstra kjedeledd , kjedelås og eventuelt noen låsepinner.
Girvaier
Girvaieren veier ingenting og tar liten plass. Ta med en ekstra girvaier slik at du er forberedt om vaieren skulle slite.
Girøre
Mange vet ikke engang hva girøre er for noe. Girøre er festet direkte til ramma og er den delen man fester bakgiret til ramma på. Delen er veldig liten, men helt essensiell for at sykkelen skal fungere. Det finnes enormt mange ulike girører ettersom de er spesifikke for hver rammetype. Sykkelbutikkene kan ikke ha alle girører på lager til enhver tid og må gjerne bestille når det først trengs. Det vi anbefaler er at du skaffer deg et par ekstra girører med en gang du kjøper ny sykkel, og at du tar det med deg på tur til enhver tid.
Energibar
Hvem har ikke opplevd at den sykkelturen ble litt lenger enn planlagt? Å gå tom for energi er ubehagelig og ikke minst skummelt. Sørg for at du alltid tar med en energibar på tur, eller noe annet å tygge på, slik at du unngår denne situasjonen.
Penger
Noen kontanter eller et kredittkort kan redde deg om du skulle gå tom for energi og er i nærheten av en butikk/bensinstasjon eller offentlige transportmidler om du har behov for skyss hjem.
Mobiltelefon
Kanskje unødvendig å nevne ettersom de aller fleste tar med mobilen som en selvfølge, men det er greit å minne på hvor godt det kan være å ha mobilen dersom du står bom fast fem mil fra nærmeste hus og du vet at du har familie eller venner som kan komme å hente deg.
Førstehjelpsutstyr
Dette gjelder ikke kun for din egen sikkerhet, men også for kameratene dine dersom du sykler sammen med flere. Enkeltmannspakker får du kjøpt nesten overalt, fra apoteket til Europris. Ta det med- det kan vise seg å redde liv.
Del denne posten: