Torbjørn Høstmark Borge

Innlegget er skrevet av Torbjørn Høstmark Borge. Se gjerne hans instagramprofil ved å følge knappen under.

@torbjornhb →[/button]

Da Edvald Boasson Hagen noe overraskende signerte for det afrikanske prokontinental-laget MTN-Qhubeka tilbake i 2014, var det ikke mange som hadde hørt om det afrikanske laget. MTN-Qhubeka fikk mye oppmerksomhet tidligere på våren da Gerald Ciolek spurtseiret Peter Sagan og vant Milano-Sanremo. Litt overraskende fikk de avslag på søknaden om å sykle Giro de Italia og Tour de France samme år, men de fikk riktignok plass i Vuelta a Espana senere på høsten.

Jeg tok kontakt med Qhubeka for å lære mer om organisasjonen, hvordan det hele startet, hva de står for og hvordan de jobber. Etter intervjuet satt jeg igjen meget imponert hva de har fått til på så kort tid.

Å eie en sykkel kan forandre livet

Wendy van Eyck jobber som kommunikasjonsansvarlig for Qhubeka og svarer på spørsmålene våre med stor entusiasme og engasjement.

«Det hele startet som et samarbeid med en globale organisasjonen World Bicycle Relief (WBR) tilbake i 2005 med et felles mål om å skaffe sykler til folk som kunne ha behov for dem i forbindelse med tilgang til skole og utdanning, jobb, helsetjenester og økonomiske muligheter. Både WBR og Qhubeka er ideelle organisasjoner som har dedikert alt arbeid til å øke kvaliteten på utdanning, helse og økonomiske muligheter ved å sørge for enkle, varige transportmidler.».

Ordet «Qhubeka» kommer fra språket Nguni og betyr å fortsette eller å ta et steg framover. Måten Qhubeka ønsker å løfte det afrikanske samfunnet opp og frem på, er ved å gi dem sykler i bytte mot tjenester.

«Å eie en sykkel kan forandre livet», sier Wendy.

Store deler av Afrikas befolkning bor på landsbygda og har liten tilgang til transportmidler, og de må derfor tilbakelegge lange distanser til fots for å få tilgang til nødvendige tjenester. Studier viser at 11 av 17 millioner studenter i Sør-Afrika går til skolen, og det «å gå» er hovedformen for transport. Av alle disse er det mer enn en` halv million som må gå i mer enn en` time -opp til 6 km hver vei- noe som påvirker konsentrasjonsevnen og muligheten for læring på skolen».

En gruppe elever har vært heldige å få utdelt hver sin Buffalo-sykkel. Tiden de bruker til/fra skolen reduseres med om lag 75%!

Over 60% av studentene som må gå til skolen hver dag tilhører den laveste lønnsgruppen, og jo lengre ut på bygda man bor, desto lengre vei er det til skolen. De lange avstandene sliter på elevene og reduserer læringsevnen betraktelig, i tillegg er fraværet fra timer og frafallet fra skolene økende. «Sykler er den enkleste måten å løse utfordringene på», skriver Wendy.

Men det er ikke bare i Afrika det legges ned arbeid. World Bicycle Relief har over 100 ansatte i åtte land rundt i verden, og alle jobber mot et felles mål. Hos Qhubeka er de tre fulltidsansatte, seks på deltid og en frivillig. Den frivillige er samme person som grunnla Qhubeka, lederen Anthony Fitzhenry.

Grunnleggeren av Qhubeka- Anthony Fitzhenry

Bidra til å skape noe mer

Organisasjonen arbeider til enhver tid med fem ulike prosjekter; økologi, sport, helse, bedrift og utdanning. På spørsmålet om hva som gjøres innenfor de ulike områdene, oppsummerer Wendy følgende:

«Alle prosjektene våre har som formål å bidra til å skape noe mer. Vi tror det er bedre å støtte opp om folk og deres ideer, enn å dele ut midler til tilfeldige for å at de skal forsøke å skape noe selv. Det jobbes med langsiktige partnerskap med andre ideelle organisasjoner som igjen har sine prosjekter i ulike områder. For eksempel kan vi gjennom samarbeidet med Wildlands (miljøorganisasjon i Sør-Afrika), skaffe sykler til entreprenører som jobber for å forbedre samfunnet og miljøet ved å plante trær, resirkulere avfall og å dyrke mat».

Qhubeka-Enterprise (bedrift) forenkler sykkel-sentrert bedriftsutvikling over hele Afrika ved å assistere enkeltpersoner og samfunn med å etablere og å bygge mikro-bedrifter gjennom kjøpet av Qhubeka-sykler.

Qhubeka Sport er dedikert til å utvikle idrettssamfunnet i Afrika. Ved å skaffe sykler, organisere idrettsstevner og å samarbeide med ulike idrettsorganisasjoner, kan Qhubeka Sport motivere barn til å ta del i idretten og å lære viktige ferdigheter fra deltakelsen. Samarbeidet med Team Dimension Data er en del av denne strategien.

Team MTN-Qhubeka

Qhubeka ble en del av sykkellaget Team MTN-Qhubeka i 2011. Grunnleggeren, Anthony Fitzhenry og teamsjefen Douglas Ryder, så en sammenheng mellom det Qhubeka forsøkte å oppnå, og det som profesjonelle sykkellag forsøkte å oppnå. «Den åpenbare sammenhengen her var jo sykler»; forteller Wendy. «Ved å bruke den store plattformen som laget allerede hadde, men sine fans og sykkelinteresserte, så hjalp de oss å åpne dørene for samarbeid med enkeltpersoner og individuelle bidrag som støttet organisasjonen vår».

I 2014 signerte Edvald Boasson Hagen for det afrikanske laget. Samtidig ble kjente navn som Tylar Farrar og Matthew Goss annonsert. Den påfølgende sesongen ble laget invitert til Tour de France som det første afrikanske laget i historien.

«Oppmerksomheten rundt laget var enorm og langt over våre forventninger! Da Steven Cummings vant den ene etappen i Tour de France ble det feiret ved å arrangere et eget folke-sykkelritt her hvor alle pengene gikk til Qhubeka. Vi har også mottatt flere økonomiske donasjoner fra Norge etter at Edvald kom til laget».

Eddy the Boss i rollen som hjelperytter!

Team Dimension Data for Qhubeka

Året etter, i 2015, inngikk MTN-Qhubeka ett samarbeid med Samsung og skiftet navn til Team MTN-Qhubeka p/b Samsung. De ble i tillegg Afrikas første UCI-registrerte Pro Continental sykkellag (nå heter det World Tour lag). Ved hjelp av lagets støttespillere, sponsorer og fans rundt i hele verden har de vært direkte årsak til distribusjonen av 5018 sykler gjennom #BicyclesChangeLives-kampanjen!

Før årets sesong skiftet laget sponsorer og endret også navnet til Team Dimension Data for Qhubeka. Navnevalget var bevisst for å understreke at laget støttet Qhubeka-organisasjonen, og ikke at laget mottok midler fra Qhubeka.

«I kontrakten er de pliktige til å bidra med midler til 5000 sykler i 2016. Midlene kommer direkte fra laget, gjennom individuelle bidrag fra deg og meg og fra lisensinntekter knyttet til laget. Begge hovedsponsorene, Dimension Data og Deloitte, har vært veldig støttende i arbeidet vårt og har bidratt med midler til over 1000 sykler hver gjennom lisensinntekter».

Ny og lykkelig eier av en Buffalo-sykkel!

Viktig innsats for samfunnet og miljøet

Det er ingen tvil om at Qhubeka og World Bicycle Relief gjør en viktig innsats for samfunnet og miljøet. En intern evaluering av Bicycle Educational Empowerment-programmet i Zambia i 2012, viste at oppmøte av studenter ved forelesninger økte med 28% og forbedringen av karakterer økte med 59%! Sykepleiere og ansatte i helsetjenesten rekker 40% flere pasienter, entreprenører kan reise 4x lenger å bære med seg 5x mer varer, noe som igjen øker fortjenesten deres med 50%!

Siden 2007 har World Bicycle Relief arbeidet i Palabana-regionen av Zambia. For å forstå hvordan Buffalo-syklene har påvirket det daglige livet til bøndene i Palabana-distriktet, ble de i regi av WBR nylig gjennomført en studie på dette. Resultatene var slående, og sammenlignet med bønder uten sykler, hadde bøndene som kjøpte Buffalo-sykler følgende fordeler:

På spørsmålet om hva målet for fremtiden er, svarer Wendy:

«Målet vårt er helt klart. Det er 17 millioner barn som går til skolen i Sør-Afrika, og vi ønsker å forandre det».

Buffalo-sykler linjet opp utenfor en vanlig skole i Afrika

Gjøre seg fortjent til en sykkel

Distribusjonen av sykler foregår på ulike måter.

«Mottakerne av syklene våre betaler ingenting, men de arbeider for å gjøre seg fortjent til det. Hva de gjør vil variere med programmet. Noen dyrker frø til små trær, og ved å plante 200 slike kan de «bytte» det inn i en sykkel. Samler de 4500 resirkulerbare plastikkflasker eller bokser, gjør de seg fortjent til en sykkel. Eller det kan være å underskrive en kontrakt hvor de er pliktige til å følge skoleundervisningen i en periode på to år».

Redusere prisen på hver enkelt sykkel

Siden oppstarten i 2005 har WBR´s Buffalo-sykkel opparbeidet et godt rykte for driftssikkerhet, holdbarhet, funksjonalitet og ikke minst at den koster lite. Ulike organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner har henvendt seg til WBR for å finne løsninger på deres egne transportutfordringer. Dette behovet inspirerte WBR til å lansere et sosialt-selskap, Buffalo-Bicycles Ltd., et heleid datterselskap.

«Våre første kunder var organisasjoner som brukte syklene til å øke inntektene i deres egen utviklingsprogrammer i Zambia. Med hovedkvarter i Afrika, selger Buffalo Bicycles sykler, reservedeler og opplæring av mekanikere i Kenya, Sør-Afrika, Zambia og Zimbabwe. Vi har samarbeidspartnere som distribuerer sykler og utstyr i Angola, Botswana og Malawi, og vi eksporterer til mange naboland. Salget av sykler gjør at vi kan nå målene våre ved å dele ut flere sykler enn vi ellers ville klart på midler kun fra donasjoner. Salgsinntektene bidrar også til at kostnadene knyttet til programmet, som frakt, produksjon og leiekostnader, kan deles på et stort antall sykler, og dermed redusere prisen på hver enkelt sykkel», sier Wendy.

Robust sykkel utviklet spesielt for Afrikanske forhold

De fleste kundene er ideelle organisasjoner eller bedrifter som bruker syklene til å forbedre effektiviteten i helsevesenet. For eksempel, STEPS OVC, et USAID-sponset program som jobber for Zambiske barn som er HIV/AIDS-syke, kjøper sykler for å hjelpe frivillige pleiere til å besøke barn hjemme og til å transportere dem til klinikken ved behov. Andre organisasjoner som bruker syklene er CARE (Kenya), Catholic Relief Services (Zambia), UNICEF (Zimbabwe), Wellshare International (Uganda), World Food Programme (Sør-Sudan) og World Vision (Mazambique).

Syklene blir benyttet av folk med svært forskjellig bakgrunn i alle aldre. Ytterst få vet hvordan man skal vedlikeholde en sykkel dersom noe skulle skje med gir, bremser, hjul etc..

Wendy forteller følgende:

«I Afrika er det lite kommunikasjon mellom produsentene av sykler og sluttbrukerne, noe som gjerne resulterer i billige sykler som ikke tilfredsstiller de krav og behov som regjerer. De fleste syklene begynner å falle fra hverandre etter noen uker fordi de ikke er konstruert for å tåle belastningen av ujevnt og røft underlag, og de tunge lastende som studentene, entreprenørene og helsearbeiderne, bærer med seg. Dette har store konsekvenser for de som ikke har mulighet til å skaffe andre typer transportmiddel.

Qhubeka Buffalo-sykkel er en robust sykkel som er utviklet spesielt for Afrikanske forhold, altså tøft terreng og tunge oppakninger. Den er designet av WBR i Chicago, montert, testet og kvalitets sjekket i Sør-Afrika i nært samarbeid til sluttbrukerne sine tilbakemeldinger.
Vi har forpliktet oss til å levere de beste og mest holdbare syklene i Afrika, og vi jobber hele tiden for å utvikle syklene ytterligere og å gjøre nødvendige forbedringer som kan bidra til en lettere hverdag for sluttbrukerne. Avdelingen for produktutvikling har et eget test-team som tester syklene og ulike komponenter under tøffe forhold og som kan komme med direkte tilbakemeldinger for ytterligere forbedringer. I tillegg er Buffalo-syklene kompatibel med lokalt tilgjengelige reservedeler. Slik sikrer vi en sykkel som kan vedlikeholdes i mange år.»

Buffalo-sykkelen i all sin prakt. Hver eneste detalj på sykkelen er gjennomtenkt for å best mulig kunne møte de utfordringene som sykkelen står ovenfor i røft terreng.

Rammene til Buffalo-syklene blir produsert i Asia, men flere av komponentene er laget av produsenter i Sør-Afrika etter krav fra WBR. Når Qhubeka mottar syklene, er de helt demontert i esker og de ansatte monterer de med stor glede og entusiasme. Slik kan de også kvalitetssikre hver enkelt sykkel.

«Selv de mest robuste syklene krever noe vedlikehold, spesielt under tøffe forhold slik som i Afrika. Alle syklene kommer med en hjelm, en pumpe, en kabellås og et lite multiverktøy. For å sikre at alle sykkeleierne har tilgang til nødvendig hjelp, har vi sørget for å utdanne mekanikere gjennom et eget Felt-mekaniker treningsprogram. Mekanikerne lærer å montere sykler, vedlikeholde og å reparere de. I tillegg får de opplæring i enkel markedsføring og salgslære. Hver mekaniker som går gjennom programmet får utdelt et sett sykkelverktøy, og noen ender opp med å etablere et lite verksted hvor de kjøper inn et lite lager av reservedeler».

Navnet Buffalo-sykler er inspirert av nettopp den Afrikanske bøffelen. Bøffelen er et symbol på styrke og kraft, og Buffalo-syklene skal gjenspeile denne styrken. WBR tilbyr alle investorer muligheten til å designe syklene med firmaets farger og logoer ved ordre på over 1100 sykler.

«I 2013 ble sykkelleverandøren vår, Buffalo Bicycle Company, tildelt prisen for sosialt entreprenørskap, en pris som deles ut på bakgrunn av det innovative og framtredende arbeidet som gjøres innen helse, utdanning og sysselsetting. Syklene korter ned avstandene, gjør utdanningen mer tilgjengelig, tyngre laster kan bæres og helsearbeiderne får behandlet flere pasienter. Høsten 2014 utnevnte BBC Buffalo-sykkelen til en av de ti mest vakre syklene i verden».

Edvald Boasson Hagen

I mai ble det klart at Edvald Boasson Hagen signerte en ny to års kontrakt med Team Dimension Data for Qhubeka. De som håpte å se nordmannen sykle for Thor Hushovd sitt planlagte lag neste sesong, må smøre seg meg tålmodighet. Hans nåværende lag har fått Rudsbygdingen til å blomstre, så det vi har mye spennende å se fram til i de to neste årene.

Så mye glede kan en sykkel skape!

Noen korte fakta om Qhubeka

Om du ønsker å kjøpe en egen Buffalo-sykkel koster sykkelen, uten mva. og frakt til Norge, drøyt 1500kr. Du må nok regne med at den kommer på det dobbelte ferdig levert til landet, men uansett er dette en rimelig sykkel sett med norske øyne.

Siste poster og innlegg:

Siste fra Norge Rundt:

Hrvoje Jurić

Tekst og bilder fra Hrvoje Jurić. Forfatter og fotograf fra Kroatia. I januar 2016 startet han et prosjekt med navn «Veien tilbake til enden av verden». Målet var å sykle fra Oslo til Nordkapp og samle inn materiell til en bildebok om Norge. Du kan se flere bilder fra Hrvoje på hans instagramprofil ved å følge knappen under. Teksten er skrevet på Engelsk.

@hrvoje_juric →[/button]

From Oslo to Nordkapp – a taste of the norwegian winter

Three years ago i started project «Over the Alps to the Nordkapp», where i cycled from Croatia to Stelvio pass in Italy, and all the way up to the Nordkapp. At that time, it was my biggest project and, definitely, trip that changed me the most.

This Winter i cycled again, but this time from Oslo to Nordkapp. I wanted to taste Norwegian Winter and how Norwegians live in these hard and extreme conditions. On the other side, one of the main reasons why i cycled through Norway in Winter was to collect material (video, photos and stories) and write a photo book about Norway. Name of the project was «By the Ice Road ’till the End of the World».

The route

I split the route in three parts – from Oslo to Trondheim, from Trondheim to Alta and from Alta to Nordkapp. In 36 days i cycled over Scandinavian mountains, inland of Norway, over the Saltfjellet and Kvænangfjellet.

During the trip i post around 500 photos on social media (Twitter, Facebook and Instagram) with #LedLedBebo hashtag, seven photo albums, dozens of videos, wrote a couple of articles and, what was most important, collected material for my photo book.

20% physical – 80% mental strenght

The coldest day was when i cycled from Alta to Skaidi. It was around -22 degrees Celsius. Almost everywhere where i stop to drink coffee, eat or relax i had a lot question from Norwegians and, funny thing is that almost everyone asked me «Why you travel alone, without friend or car support?».

For this kind of trip 20% is physical and 80% is mental strenght. There’s no place for improvisation. For the last five years i’m cycling over the Europe and i already realised how to «hear my body» and all signals that body give to me. That’s really important and, i think that was my biggest advantage against raw nature that i cycled through.

The book

Book was published this May and i organised over 40 promotions in Croatia, including Belgrade and Sombor in Serbia. People were very interested to hear about my trip, about Norway, how Norwegians live, about Sami, what are the differences between us and them and more and more.

Back in Norway

After this two projects I can definitely say that Norway has gotten under my skin. Now I’m working on something bigger and i hope that next year, in July and August, I’ll be again in Norway, with my new project exploring fjords and other side of this beautiful country and wonderful people.

Siste poster og innlegg:

Siste fra Norge Rundt:

Torbjørn Høstmark Borge

Innlegget er skrevet av Torbjørn Høstmark Borge. Bildene er hentet fra hans instagramprofil. Se gjerne flere bilder ved å følge knappen under.

@torbjornhb →[/button]

Har du ikke høyprofilhjul sier du? Jøss, det er jo et under at du i det hele tatt ruller framover. Ikke tempohjelm heller? Da kan du like gjerne legge opp…

Tja, les videre om du ønsker å forstå hvordan du kan gjøre unna sykkelturen raskere med små, enkle grep som ikke koster skjorta.

For det første, det er to avgjørende faktorer for hvor raskt du kan sykle

Foto: Torbjørn Høstmark Borge

Aerodynamiske rammer

Aerodynamiske rammer er i vinden som aldri før og mens du tidligere gjerne måtte gå på kompromiss mellom en aerodynamisk ramme som var relativt tung og uegnet til lengre turer, kan du nå få en areo-sykkel som takler alle utfordringer. Sykkel- og rammeprodusenter har de siste årene hatt et økende fokus på å utvikle aerodynamiske rammer på de tradisjonelle landeveissyklene.

Det er ingen tvil om at en aerodynamisk ramme er viktig når det står om tiendeler på oppløpet på Champs-Élysées, men for de fleste av oss er det ikke på rammen det er mest å hente. Ved å gjøre små grep og investeringer kan du lett bli en raskere syklist uten at det tømmer lommeboken. Tabellen under viser en grei oversikt over hvilke grep du kan ta, hvor mye tid du sparer og kostnaden av det.

Klikk eller trykk på illustrasjonen for stor visning.
Tallene er beregnet ut i fra en godt trent rytter som holder 40km/t i 48 minutter. En hastighet som er imponerende i seg selv.

Tempodrakt og aerobars

Det du sparer mest tid på, og som samtidig er en rimelig investering, er å kjøre med tempodrakt og aerobars. På en 40km tempo kan du spare over to minutter ved å bytte til dette, og det trenger ikke å koste stort. Et par clipp-on aerobars får du til en tusenlapp. Det skal nevnes at om du ikke kjører temporitt/triatlon eller trener bevisst til tempo/triatlon, så er nok dette litt drøyt for en treningstur.

Foto: Torbjørn Høstmark Borge

Kroppsholdning

Kroppsholdning er også meget avgjørende og høyst undervurdert. Det hjelper ikke å montere aerobars på styret og tro at du skal bli raskere om du sitter i en oppreist posisjon på sykkelen og ikke utnytter egenskapene til aerobøylene. Riktig holdning er meget avgjørende og kan spare deg for minst ett minutt. I utgangspunktet er det gratis, men om du må presse deg selv til å ligge langflat på sykkelen så kan vinninga gå opp i spinninga om du må betale for kiropraktortimer i etterkant.

Aerohjelm

Det neste på lista er aerohjelm. Her har flere produsenter kommet med gode alternativer de siste årene, og du kan fint sykle med en aerohjelm uten at du ser ut som en tulling. Aerohjelmen sparer deg for over minuttet på den samme distansen. Selve hjelmen er nok litt dyrere enn aerobarene, men mer praktisk med tanke på at den kan brukes på alle turene dine.

Foto: Torbjørn Høstmark Borge

Høyprofilhjul

Så er det de berømte høyprofilhjulene. Her er et definitivt mye å spare, men det er også en av den dyreste investeringene. Et godt hjulsett kan spare deg for et drøyt minutt, men koster fort 10-30000kr alt etter hva du velger. Det er ikke bare profilen på hjulene som er avgjørende, her er det flere innvirkende påvirkende faktorer som kvalitet på hjullager, stivhet på eiker og hvordan hjulet er bygd opp. Ikke minst er valget av dekk helt avgjørende og kan spare deg opp til ett minutt. En bemerkelsesverdig ting er at den mest aerodynamiske løsningen er å kjøre med platehjul bak og 3-eike hjul foran. I tabellen er det tatt høyde for kombinasjonen platehjul/3-eike og dekk med lav rullemotstand.

Foto: Torbjørn Høstmark Borge

Skotrekk og shave

Så til et par ting som sørger for at du kan bli raskere OG fremdeles ha råd til sydenturen til sommeren. Bruker du skotrekk kan du spare et halvt minutt på 40km, og det koster deg en femukers tippekupong! Vil du kutte enda ett minutt på distansen kan du shave leggene, men hør med partneren først om det er ok.

Klikk eller trykk på illustrasjonen for stor visning.

Siste poster og innlegg:

Siste fra Norge Rundt:

Ingerd Lene Nyheim

Innlegget er skrevet av Ingerd Lene Nyheim (bloggansvarlig Team Rynkeby Rogaland). Bildene er knipset av Maksymilian Puchtel.

Team Rynkeby Rogaland →[/button]

Team Rynkeby

Team Rynkeby er et nordisk veldedighetssykkellag som hvert år sykler til Paris for å samle inn penger til kreftsyke barn og deres familier.

Team Rynkeby ble stiftet i 2002, da 11 mosjonssyklister med tilknytning til den danske juiceprodusenten 
Rynkeby Foods A/S bestemte seg for å sykle til Paris for å se avslutningen av Tour de France.

Rynkeby Foods var hovedsponsor for turen, men andre bedrifter ga også sin støtte. Etter turen satt deltakerne igjen med 42 000 kroner. Tilbake i Danmark bestemte de seg for å gi overskuddet til barnekreftavdelingen ved universitetssykehuset i Odense, og en tradisjon var født.

I 2016 bestod Team Rynkeby av 1600 syklister i fem land Norge, Sverige, Danmark, Finland, Færøyene fordelt på 38 lokale lag. I Norge var det i 2016 126 ryttere fordelt på de fire lagene Nord-Norge, Oslo, Østfold og Rogaland. I 2017 vil det bli fem norske lag da opprettes i tillegg Team Rynkeby Bergen.

Bjarte Næs på god veg opp Mur de Huy som alle lag må sykle. Foto: Maksymilian Puchtel

Pengene går i sin helhet til kreftsyke barn

Rytterne forplikter seg til å kjøpe sykkel, drakter og betaler selv turen til Paris, kost og losji. Fra laget er ferdig tatt ut i begynnelsen og september og gjennom nesten et helt år må deltakerne ikke bare kunne bli i stand til å sykle de drøye 1200 kilometerne til Paris – de forplikter seg også til å gjøre en innsats for å skaffe penger til kreftsyke barn og deres familier.

Rynkeby Foods A/S dekker alle de sentrale kostnadene i forbindelse med prosjektet. Dermed kan pengene som Team Rynkeby samler inn i hvert land, i sin helhet gå til barnekreftorganisasjonen i det aktuelle landet. I Norge går de innsamlede midlene til Barnekreftforeningen.

I 2015 donerte Team Rynkeby Norge 2,536 millioner til Barnekreftforeningen. Tall for 2016 er ikke klare enda, men vi regner med å kunne donere over 6 millioner til Barnekreftforeningen.

Serviceteamet gjorde sitt for at det hele ble en fantastisk tur. Foto: Maksymilian Puchtel

Team Rynkeby Rogaland

Team Rynkeby Rogaland bestod i 2016 av 36 ryttere. Med seg på tur har hvert lag mulighet til å ha med seg 10 personer som utgjør serviceteamet. Serviceteamet jobber for å gi rytterne en best mulig tur. De lager mat, bærer bagasje, sjekker oss inn på hotellene nedover, fikser sykler, masserer slitne kropper og holder humøret oppe når vi kommer slitne frem. Med seg har også hvert lag en følgebil med teknisk utstyr slik at eventuell tekniske problemer kan løses raskt eller slitne syklister kan plukkes opp. For Team Rynkeby Rogland var de 10 personene på serviceteamet helt uvurderlig. Serviceteamet betaler også reise, kost og losji selv og bruker en uke av sommeren til å varte opp syklistene.

Til sammen syklet vi 1280 kilometer på vår reise til Paris. Den begynte på Rikshospitalet lørdag 9. juli sammen med de tre andre norske lagene og endte lørdag 16. juli i Paris.

Hordalandsbenken stiller i 2017 for første gang med eget lag. Team Rynkeby Bergen. Bak fra venstre: Tom Sell-Dyngeland, Tove Sell-Dyngeland, Ingerd Lene Nyheim, Bjarte Næs. Framme fra venstre: Thomas Johnsen, Glenn Takvam, Øystein Fanebust. Foto: Maksymilian Puchtel

Mer om turen vår kan dere lese om på bloggen vår.

Dersom man ønsket å være med på Team Rynkeby og turen til Paris i 2017 så er det nå dessverre for sent. En søknad måtte vært sendt inn senest 18. august.

Er dette imidlertid av interesse for 2018 finner du mer info hos team-rynkeby.no

Ikke bare får du mulighet til å være med på en opplevelse for livet, du får også mulighet til å bidra til en veldig god sak. Engasjement for saken er et viktigere kriterie ved utvelgelse enn ferdigheter på sykkel, men jevn og tru trening gjennom et helt år skal turen være gjennomførbar for alle.

Alle lagene har egne sider på facebook og vi oppfordrer deg derfor til å like sidene våre for å følge det spennende prosjektet vårt videre.

Feltet foran, følgebilen bak, på veg nedover Europa. Foto: Maksymilian Puchtel

Siste poster og innlegg:

Siste fra Norge Rundt:

Asbjørn Kristiansen

Innlegget er skrevet av Asbjørn Kristiansen. Bildene er sendt inn av samme mann. Du kan se flere bilder fra Asbjørn på hans instagramprofil ved å følge knappen under.

@roadcycler73 →[/button]

Farsdagsgave

Lørdag 18. juni gjennomførte jeg mitt lengste ritt noen gang. Kvam – Oslo. Tohundreogsyttini kilometer! Et tall stort nok til at man kan «smake» litt på det.

Det hele startet tilbake i februar 2015. Vel, egentlig lenge før det også, for jeg har gnålt litt på hjemmebane om hvordan jeg kunne tenke meg et eventyr av en lang sykkeltur, og da gjerne en del lenger enn min lengste tur hittil, Vestfold Rundt 165km i 2014.

Progresjon må til og nå fikk jeg altså muligheten. Distansen Kvam – Oslo 2016 materialiserte seg i form av farsdagsgave av året, og det tok kun få timer før både påmelding og familierom på et vertshus i Kvam var i boks. Målet var i sikte, 8 måneder unna, så jeg kunne starte forberedelsene.

Sufferfest

En del av treningsarbeidet ble lagt ned i rulletrening over vinteren, men også på inlineskøyter i kombinasjon med skistaver, joggeturer og litt styrketrening. Allsidighet er alltid positivt.

I februar spontanpåmeldte jeg meg på Sufferfest Marathon Oslo, et innendørs arrangement på rulle. 10 Sufferfest treningsvideoer avspilt etter hverandre med 10 minutters pause mellom hver.

Jeg tenkte at dette ville være en ypperlig test på hva som ventet meg på Kvam – Oslo. Jeg hadde rett. Med total arrangementstid på 10 ½ time logget jeg denne lørdagen 290km i løpet av effektive 9 timer og 34 minutter på rulla, én pause aktiv hvile inkludert. Mange vil si at rulletrening tar vekk all glede ved å sykle, men for meg var denne monsterøkta et soleklart bevis på at hvis hodet bestemmer seg, så følger kroppen etter. Det var vondt, men nå lå veien fra Kvam til Oslo åpen.

Før start

Fett er fart

Å melde seg på en tur så lang som dette er forbundet med en del spenning, særlig for de av oss som har begrenset tid til trening. I tiden frem mot rittet har jeg ved flere anledninger lurt på om jeg var helt tilregnelig ved påmelding. Jo nærmere rittet, dess mer spent ble jeg, som naturlig er.

Som rytter pleier jeg å beskrive meg selv som noe vektutfordret, og med mine 0,1 tonn på vekta er jeg ikke akkurat bygget for fart, i alle fall ikke oppover. Som man sier: Fett er fart, men det er nedover. I så måte er ikke Kvam – Oslo det verste å melde seg på.

Ernæring underveis var et annet moment jeg var litt spent på, og på om jeg ville finne noen som jeg var omtrent på jevngodt nivå med, slik at vi kunne kjøre hverandre gode.

Krokbøyd i hosteanfall rullet jeg sent ut på startfeltet

Rittdagen var omsider der, de 8 månedene siden påmelding hadde gått både for sakte og for fort på en og samme tid. Den gode oppladingen hadde uteblitt ettersom jeg hadde dratt på meg luftveissykdom samme uken, og denne tok livet av nattesøvnen natt til rittdagen. 3 timer lukkøye er noe under pari foran en slik distanse på karbonhesten. Krokbøyd i hosteanfall rullet jeg sent ut på startfeltet, hvor jeg havnet helt bakerst i den første puljen som skulle avgårde.

Som alltid trykkes det til litt i starten for å komme i gang, og jeg så raskt at det skilte seg ut en gruppe i tet som sakte gled ifra. Jeg vurderte noen sekunder om jeg skulle hente dem, for jeg så at de var innen rekkevidde, men fornuften seiret siden sjukdommen fremdeles hadde grep om formen, og det var fremdeles mer enn 270km til mål.

Før start

Etablerte oss bak et stort damelag

Tetgruppe fikk være tetgruppe, så jeg og en rekke andre ryttere etablerte oss bak et stort damelag. Jentene kjørte i brukbart tempo, men de var noe uorganiserte i kjøringen sin, og dette sørget for en del rykk- og nappsituasjoner med påfølgende nestenkollisjoner for oss som lå lenger bak.

Etter 44km var turen vår sammen med jentene over, på hvilket tidspunkt vi hørte uventet hyling i bremser og det umiskjennelige raslet av sykler og syklister som deiser i bakken.

6-7 stykker av dem gikk i bakken i like rundt 40km/t. Alle klarte seg heldigvis unna de verste skadene, så jeg og et par andre ryttere bestemte oss etter få minutter for å dra videre, ettersom vi ikke fikk gjort noe for dem uansett.

Mjøsa viste seg fra sin beste side

Sammen holdt vi fint tempo ned til Biri, hvor vi svingte innom for mat og drikke på et av rittets mange stasjoner. Vi hadde nå ca 120km i beina, som forresten virket uforskammet gode ift til den formen jeg var i.

Tredjemann takket for seg i en liten kneik like etter Biri, og da var det bare to av oss igjen resten av turen. Vi byttet på å dra, kilometerne forsvant bak oss, det samme gjorde en horde enkeltryttere og grupper av ymse størrelser.

Mjøsa viste seg fra sin beste side med nærmest skyfritt vær og medvinden ga oss et høflig dytt i ryggen. Slike dager har man ikke for mange av. I horisonten kunne vi skimte Minnesundbroa, og vissheten om at siste matstasjon på Eidsvoll ikke var langt unna ga ekstra næring til bein som etter hvert hadde begynt å merke kjøret.

Etter Eidsvoll

Nå går det fort

Med tilsammen tre gode stopp, fulle flasker for siste gang før mål og hjemmelaget rabarbrasuppe i magen, hadde vi nå ca 70km igjen til mål. 2 timer til så er det gjort. Distansen virker nå svært gjennomførbar. Det er mange rundkjøringer mellom Eidsvoll og Olavsgaard, og med litt variert kvalitet på vaktene oppstår det tidvis problemer med å forsere både trafikk og langsommere ryttere. Jeg legger meg foran og loser oss gjennom, deretter tar jeg et 10-minutters drag og legger meg ut for å få litt hvile, men makkeren min siden vi dro fra Kvam har på dette tidspunktet ikke mer å kjøre med, så jeg må ta det aller meste av jobben inn mot Oslo på egenhånd.

Frognerbakken var litt sur å komme opp, bakken opp fra Olavsgaard litt bedre. Kun 3 ryttere kjører fra oss her, et hav av ryttere forsvinner bak oss, til tross for at vi holder en gjennomsnittsfart på kun 15km/t opp. Deretter er det bare å dunke på ned mot mållinja. Like etter toppen kommer et par friskuser opp og da øyner jeg en kjærkommen mulighet til å få en rygg og litt «hvile» inn mot mål.

Makkeren min henger seg på bak meg igjen og nå går det fort. Tunnelen like før mål var litt mørkere enn en del var forberedt på, så der roet en del ryttere ned og rev av seg solbrillene for i det heletatt å se noe. Slikt kan skape situasjoner man helst vil unngå på slutten av en lang tur, men vi tråklet oss fint mellom de som var der og trillet spurtløst over målstreken etter 8:37.

Dette var utrolig gøy!

For mitt vedkommende hadde jeg som hovedmål for denne dagen å se om jeg er klar for moderdistansen i 2017. Idet jeg og familien forlater alle smilende syklister og det yrende livet inne på Valhall, kjenner jeg egentlig kun på én eneste følelse: Dette var utrolig gøy, og jeg er definitivt klar for å ta steget opp på full distanse neste år.

Vi sees i Trondheim i 2017!

I Valhall

Siste poster og innlegg:

Siste fra Norge Rundt:

crohnsglede

Dette innlegget er skrevet av cronsglede og publisert først på bloggen crohnsglede.blogg.no. Se det opprinnelige innlegget ved å følge knappen under.

Opprinnelig innlegg →[/button]

Voksene folk mister all sunn fornuft

Det er en ting jeg ikke klarer å forstå. Det er i det noen sier «sykkel» så tennes aggresjon og sinnet til mange tusen nordmenn. Det spys ut på facebookstatuser, twittermeldinger osv om de jævla syklistene. Man kan se i kommentarfelt i kjente aviser at voksene folk mister all sunn fornuft. Det skrives slik som: neste gang kjører jeg ned den jævlen. Eller: jeg hadde lyst til å dytte borti,n så han stupte ned fjellsiden å knakk alle bein i kroppen.

Hva er dette for noe? Er dere villige til å bli drapsmenn? En syklist har like stor rett som en bilist til å være der. Eller har du det bare i kjeften? Jeg må spørre. Jeg er sammen med en av de jævla sykelistene dere freser over. Han er pappan til 3 nydelige barn. Han er bror til 2, han er onkel til 8 nydelige onkelbarn. Joda han sykler. Han setter seg på sin sykkel å drar ut i trafikken flere ganger i uka. Han kysser meg å tar på seg hjelm som sin eneste beskyttelse mot deres biler.

Mange stygge hendelser

Jeg hater det. I de timene han er vekk sitter jeg med hjertet i halsen. Jeg er livredd for at noen skal gjøre alvor i truslene dere så fint slenger ut av dere på facebook, nettaviser osv. Voksene mennesker som sitter å ønsker en annen død fordi han bruker retten sin til å sykle.

Robert har fortalt meg om mange stygge hendelser. Hendelser som innnebærer sinte bilister, farlige forbikjøringer osv… Den mannen du irriterer deg over som sykler i lag med fler eller alene er det mest dyrbare jeg har. Jeg kan ikke nekte han å dra å sykle. For han og mange 100 000 til er det langt mer enn en hobby. Det er nok mer en livsstil. En farlig en sådann. Jeg følger med på klokken, kjenner pulsen stige om han bruker lenger tid en vanelig. Jeg ser for meg telefoner om at han ligger hardt skadet osv.. Jeg er REDD. REDD for at han skal møte på en av dere som sitter å skriver så grusomt om andre. Når jeg ser sykkelen kommer inn i gården trekker jeg et lettelse sukk. Så gikk det bra denne gangen og.. Men hva med i morgen?

Ta dere sammen

Om det bare er en trussel noe dere bare sier fordi dere irriterer dere så ber jeg dere ta dere sammen.Joda jeg sier ikke at alle syklister oppfører seg eksemplarisk i trafikken, overhode ikke. Men det gjør pokker meg ikke bilister heller. SKJERPINGS!

Syklister sitter alene på en sykkel med kun hjelm på hodet. Du kjører en stor bil som lett kan lage STORE skader. Ditt sinne over dem kan gjøre deg til drapsmann/drapskvinne. Ikke kjør forbi dem før du er 100% sikker på at det er trygt.

La det være plass til både sykkel og bil

Å den hetsingen og grusomme ytringene? Det sier mer om dere en de som sykler. Jeg håper det bare er noe dere skriver/sier i frustrasjon. Men dessverre så sier de som sykler langs veiene våre noe annet. Jeg som samboer blir kvalm av dette. Husk at den syklisten er noen sin mann/kone, husk at det kan være barn som sitter hjemme å venter på dem. La det være plass til både sykkel og bil. Ikke irriter deg til farlige situasjoner. Det er IKKE verdt å bli drapsmann/kvinne for.

Dette er min stille bønn i det jeg nok en gang kysser mannen min avgårde med klump i halsen.. Å jeg vet jeg ikke er den eneste…

Sykkelkjærringa vil IKKE bli sykkelenke
– crohnsglede

crohnsglede

Siste poster og innlegg:

Siste fra Norge Rundt: